Rovdata rapporterer i dag dataene fra vinterens registering av familiegrupper av gaupe over hele landet. Ei familiegruppe består av ei gaupemor i følge med en eller flere unger, og registreres hovedsakelig på sporsnø om vinteren. Arten overvåkes med felles metoder i Sverige og Norge.

Påviste 57,5 familiegrupper

Man snakker om halve familiegrupper fordi de deles mellom rovviltregioner i Norge og med vårt naboland Sverige. De fleste registeringer blir gjort av publikum lokalt og rapportert inn til Statens naturoppsyn (SNO), som gjør en feltkontroll.

Ut fra alle dokumenterte og antatt sikre observasjoner av familiegrupper, beregner Rovdata ved hjelp av såkalte avstandsregler hvor mange familiegrupper av gaupe det er i landet før kvotejakta starter.

– Det er estimert at det var 57,5 familiegrupper av gaupe i landet i vinter, og det er en oppgang på to familiegrupper siden i fjor. Gaupebestanden fortsetter å stige på nasjonalt nivå, men ligger fortsatt under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige familiegrupper som Stortinget har bestemt, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

57,5 familiegrupper tilsvarer en bestand på cirka 340 (282–399) gauper før kvotejakta startet i år og før det fødes nye kull. Det er omtrent det samme som i fjor da bestanden ble anslått til cirka 330 dyr før jakta.

Treårig snitt avgjør myndighet

Resultatene varierer mellom de sju ulike rovviltregionene i landet som har regionale bestandsmål for gaupe. Hvis man kun ser på vinterens overvåkingsresultat er bestanden over det regionale målet i region 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder, i region 3 Oppland, og i region 6 som består av Trøndelag og Møre og Romsdal.

Man anvender et snitt for antall påviste familiegrupper de tre siste årene, når det skal avgjøres om myndighet ligger i Miljødirektoratet eller den regionale rovviltnemnda, Dette gjøres fordi man ønsker å utjevne årlige variasjoner i antall påviste familiegrupper mellom år, som følge av jakt, tilfeldige variasjoner i andelen hunngauper som får fram unger de enkelte år, og at overvåkingen ikke har fanget opp alle familiegrupper.

– Bruk av treårig snitt medfører at det i år er region 3 og region 6 som i snitt ligger over bestandsmålet, og som er regionene der nemndene fortsatt har myndighet, forklarer Kindberg.

Prognose for 2019

Som et hjelpemiddel for beslutningstakere i gaupeforvaltningen er det utarbeidet prognoser for gaupebestandens utvikling ett år frem i tid, ved hjelp av en prognosemodell.

– Ut fra antall familiegrupper påvist før jakta i år, kjent uttak av voksne hunndyr og bruk av en prognosemodell, er det beregnet at det vil være cirka 62 familiegrupper i landet før jakta starter i 2019, sier Kindberg.

Mange anvender Skandobs

Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Innrapportering fra publikum via Skandobs på app eller internett har bidratt med 37 prosent av de registret rovviltobservasjonene med status «Dokumentert» eller «Antatt sikker».Data som samles inn i felt legges i Rovbase, som har en åpen innsynsløsning for publikum. Du kan søke  i Rovbase her. (lenke)

15. juni kommer en felles skandinavisk rapport på gaupe der de norske resultatene er satt sammen med Sverige for å gi et helhetsbilde av den felles skandinaviske gaupebestanden.

Les hele rapporten her:
Tovmo, M., Odden, J., Brøseth, H. & Nilsen, E. B. 2018. Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2018. - NINA Rapport 1519. 24 s.

• 1 juni 2018
• Tekst: Jan Arne Stokmo
• Antall visninger: 6970