Det ble i fjor påvist 125 bjørner innenfor landets grenser gjennom DNA-analyser av skit-, hår- og vevsprøver. Det er en liten nedgang sammenlignet med året før.
Binne med unge. Arkivfoto © Arne Nævra/Rovdata
Dermed fortsetter tilbakegangen i antall registrerte brunbjørner i Norge, fra 166 individer i 2010 til 125 individer i fjor.
– Vi påviste i fjor 51 hunnbjørner og 74 hannbjørner i Norge. Dette er det laveste antall bjørner som er registrert i landet siden de landsomfattende innsamlingene av prøver for DNA-analyse startet i 2009, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Årlig DNA-innsamling
Bestanden av brunbjørn i Norge overvåkes i dag primært ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår i felt. Det tas også vevsprøver fra døde individer. DNA-analysene brukes til å påvise unike individer og kjønn, og kan si noe om hvor bjørnen lever, kjønnsfordeling i bestanden og størrelsen på den norske bjørnebestanden.
I fjor var åttende året på rad med en nasjonal innsamling av prøver.
Færre innsamlete prøver
– Det ble til sammen samlet inn 928 prøver i fjor, som er noe lavere enn i 2015. Dette skyldes hovedsakelig en betydelig nedgang i antall innsamlede prøver i Finnmark. Av fjorårets prøver var 680 ekskrementprøver, 240 hårprøver og åtte vevsprøver fra døde bjørner, forklarer Siv Grete Aarnes, laboratorieleder hos NIBIO Svanhovd.
Av de 928 innsamlede prøvene gav 67 prosent positivt resultatet for brunbjørn.
Flest bjørner i Hedmark
Det ble samlet inn flest prøver i Hedmark i fjor med 305 prøver. Deretter kom Finnmark med 272 prøver og Nord-Trøndelag med 221 prøver. Dette er også de tre fylkene hvor det registreres flest bjørner.
– Det er som tidligere år registrert flest bjørner i Hedmark med 46 individer, Finnmark med 35 individer og Nord-Trøndelag med 29 individer. I Hedmark og Nord-Trøndelag har antall registrerte individer gått opp siden i fjor, mens det har vært en nedgang i Finnmark, sier Kindberg.
Status i Finnmark
Den betydelige nedgangen i antall innsamlete prøver i Finnmark kan skyldes en reell nedgang i bestanden, lavere innsamlingsinnsats, eller mindre bjørneaktivtet i de områder hvor prøver lett kan finnes, som på skogsveier, dyrket mark eller nært hus.
– Bjørnene i Norge er en del av større skandinaviske og russiske populasjoner og er i utkanten av de samme. Dette betyr at det kan være relativt stor lokal variasjon i antall individer som registreres mellom år. Den norske bjørnebestanden, fremfor alt i grenseområdene mot Sverige, påvirkes blant annet av hva som skjer med forvaltningen på den andre siden av grensen, sier Kindberg.
Fortsatt under bestandsmålet
Stortinget har slått fast et nasjonalt bestandsmål på 13 årlige kull med bjørnunger i Norge. Antall kull blir hvert år beregnet ut fra antall binner som påvises i DNA-overvåkingen.
– Modellen vi anvender for beregning av antallet ungekull gir seks (5,9) kull i Norge i fjor, og dette er omtrent på samme nivå som tidligere år i innsamlingsperioden 2009-2016. Bjørnebestanden er derfor fortsatt under det nasjonale bestandsmålet, sier Kindberg
Mange individer var kjent fra før
79 individer, eller 63 prosent, av bjørnene som ble registrert i Norge i fjor er også påvist tidligere. Dette er en noe lavere gjenfunnsandel enn i 2015. 46 av fjorårets bjørner er ikke tidligere registrert i Norge.
– Slike individer er enten ikke fanget opp av innsamling tidligere år, har vandret inn i landet etter forrige innsamling, eller er unger født inn i bestanden, forklarer Kindberg.
29 av de 125 bjørnene som ble påvist i Norge i fjor er også registrert i våre naboland Sverige (25), Finland (1) og Russland (3). Ett individ er også påvist i både Finland og Russland i perioden fra 2005-2016.
Du kan lese hele rapporten fra fjorårets bjørneovervåking her:
NINA Rapport 1340. Populasjonsovervåking av brunbjørn. DNA-analyse av prøver innsamlet i Norge i 2016.
Du finner alle resultater fra DNA-analyserte prøver i Rovbase.
Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- I 2016 er det for åttende året på rad gjennomført en innsamling av DNA fra bjørn over hele landet.
- Formålet er å registrere hvor mange brunbjørn det er i landet, fordelingen i kjønn mellom dem, og å beregne hvor mange kull med bjørnunger som blir født hvert år.
- Innsamlingen av ekskrementer og hår i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver for DNA-analyse fra alle døde bjørner i løpet av året.
- NIBIO Svanhovd analyserer materialet, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata rundt 1. april hvert år.
- DNA-analyser viser at det var minst 125 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av 2016.
- Flere av bjørnene er påvist i mer enn ett fylke, og fylket hvor flest prøver er funnet fra det enkelte individ er valgt ved fordelingen av bjørner på fylkesnivå.
- De fleste bjørnene lever nær riksgrensene mot øst, og tilbringer trolig deler av året i våre naboland.