Rovdatas egen genetiker Øystein Flagstad mottok i dag en pris for sitt arbeid med å utvikle DNA-analyser som en metode til å overvåke dyrepopulasjoner. Metoden gjør det mulig å overvåke ville dyr uten at man trenger å være i kontakt med dem.
Øystein Flagstad er genetiker i Rovdata. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA
Innsamling og DNA-analyser av skit og hår er i dag blant annet en viktig metode innen overvåkingen av de store rovdyrene i Norge.
– Vi gjennomfører årlig DNA-analyser av prøver fra artene jerv, brunbjørn og ulv, og metoden er viktig for innhenting av kunnskap om disse artene, sier Flagstad som setter stor pris på anerkjennelsen av arbeidet som han gjør.
Berømmes for årelang innsats
Flagstad tok imot Norecopas pris til fremme for erstatning, reduksjon og forbedring av dyreforsøk under et seminar på Adamstua i Oslo. Norecopa representerer alle de fire interessepartene rundt dyreforsøk (forvaltningen, industrien, akademia og dyrevernbevegelsen). For mer informasjon, se www.norecopa.no.
Prisen ble i år delt ut for sjette gang og landbrukspolitiske talsmann for FrP og medlem av Næringskomitéen, Morten Ørsal Johansen, stod for utdelingen.I pressemeldingen fra Norecopa heter det at:
“Prisen gikk til seniorforsker Øystein Flagstad som har arbeidet i en årrekke med å utvikle og bruke alternative metoder til merking av ville dyr for å overvåke dyrepopulasjoner. Metodene går ut på å benytte DNA-analyser av materialet som dyrene legger igjen i naturen: avføring, hår og fjær. Teknikkene er så følsomme og spesifikke at enkeltdyr kan overvåkes på denne måten. Øystein Flagstad har arbeidet med en lang rekke dyrearter i Norge og utlandet, bl.a. jerv, ulv, fjellrev, elefanter og snøleopard. Hans arbeid har dermed hatt store konsekvenser for dyrevelferden internasjonalt.”
Gir viktig informasjon
DNA-profilene som genereres fra det innsamlede materialet representerer en unik ID-kode som kan tilbakeføres til et bestemt individ i den eller de bestander som undersøkes. Dette gir mulighet til en form for fangst og gjenfangst av de samme individene over tid, som så kan brukes til å undersøke en rekke problemstillinger som bestandsstørrelse og bestandsdynamikk, områdebruk, yngle- eller hekkesuksess, vandringsmønster, innavlsproblematikk og genetisk utveksling mellom bestander.
Siden denne formen for individbestemmelse gir mulighet til å studere dyrepopulasjoner uten å måtte fange enkeltindivider (for radiomerking) eller endog observere dem, har metoden fått enormt gjennomslag innenfor bevaringsbiologien og forvaltning av sårbare eller truede arter.
I forskerfronten internasjonalt
Flagstad har ligget i forskningsfronten på dette feltet, nasjonalt så vel som internasjonalt. Som hovedfagsstudent på 1990-tallet arbeidet han med populasjonsgenetikk hos en kritisk truet underart av kuantilope i Etiopia. Gjennom dette arbeidet ble Flagstad den aller første som publiserte isolering av DNA fra ekskrementer av en drøvtygger. Senere, som del av sitt doktorgradsarbeide, var han sentral i utviklingen av DNA-basert metodikk til bruk i overvåking av de skandinaviske rovdyrene.
De siste ti årene har han arbeidet på Norsk institutt for naturforskning (NINA) der han har ledet arbeidet med DNA-analyser knyttet til de store overvåkingsprogrammene på ulv og jerv og den kritisk truede fjellreven. Rovdata har ansvaret for overvåkingen av de fire store rovdyrene og kongeørn i Norge, og er en selvstendig enhet i NINA. Flagstad har vært med som genetiker i Rovdata siden oppstarten i 2010. Han har også vært ansvarlig for bruk av fjær til DNA-basert kartlegging av havørnbestanden på Smøla knyttet til vindkraftprosjektet på øya.