Det er så langt i vinter registrert flere kull med ulvevalper i Norge enn noen gang siden rapporteringene startet på norsk og svensk side i 1998. Mer sporing må til for å avklare revirgrenser i forhold til ulvesonen, og det er derfor for tidlig å konkludere at det norske bestandsmålet er nådd.
Illustrasjonsfoto av ulvevalper. Tatt under kontrollerte forhold i Langedrag Naturpark. Foto: Arne Nævra/Rovdata
Det viser den foreløpige statusrapporten på ulv per 15. februar, som Høgskolen i Hedmark har laget på oppdrag fra Rovdata. Rapporten gir et sammendrag av det som foreløpig er kartlagt av ulv i Norge fra 1. oktober til 15. februar vinteren 2015-2016.
Norsk bestand i vekst
– Fra snøsporing og DNA-overvåking er det så langt i vinter påvist minst ni og høyst sannsynlig elleve ulverevir med valper i Norge og på tvers av riksgrensen. Dette er flere enn noen gang i nyere tid. Den gamle «rekorden» er fra årene 2012 og 2013 da det ble påvist åtte ulvekull begge år, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
– Det er videre dokumentert 80-84 ulver innenfor Norges grenser. 38-39 av disse er kun bekreftet på norsk side av riksgrensen, mens 23-25 ulver er påvist i grenserevir med tilhold på tvers av riksgrensen mot Sverige. I tillegg har 19-20 ulver foreløpig en uavklart grensestatus, fortsetter han.
Åtte av årets registrerte ulver er avlivet ved jakt. I tillegg er en ulv drept ved ulovlig felling.
Ved overvåkingsperiodens slutt forrige vinter var det til sammen påvist cirka 75 ulver i Norge, hvorav 33-35 ulver kun innenfor Norges grenser og minst 40 ulver i grenserevir.
Bestandsmål er trolig nådd
Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på tre årlige ulvekull i helnorske revir innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge (ulvesonen). Så langt i vinter er det dokumentert fire helnorske ulvekull fra 2015; i revirene Osdalen, Julussa, Letjenna og Østmarka. Mer feltarbeid må imidlertid til for å avklare status og avgrensning i forhold til ulvesonen.
– Mens Letjennareviret nordøst i Elverum og Østmarkareviret utenfor Oslo er fullstendig innenfor ulvesonen, er Osdalen og Julussa kartlagt både innenfor og utenfor, sier Petter Wabakken, prosjektleder for ulveovervåkingen hos Høgskolen i Hedmark.
Foreløpig er Julussaflokken på ti individer påvist mest innenfor ulvesonen, mens Osdalsflokken på minst fire ulver i større grad har brukt arealer utenfor sonen. For at et ulverevir skal regnes til Stortingets bestandsmål må minst halvparten, eller 50 prosent, av flokkens arealbruk være innenfor ulvesonen.
– Vi kartlegger revirgrensene ved å spore ulvene og registrere hvor de revirmarkerer, og dette gir et godt grunnlag for å dokumentere revirenes areal. Arbeidet vil fortsette ut april måned, fortsetter Wabakken.
Kan være flere helnorske kull
I tillegg til de ulvekullene som allerede er dokumentert som helnorske, er det ytterligere tre ulvekull som kan være helnorske og innenfor ulvesonen. Disse er født i revirene Slettås og Flisdalen i Hedmark og Mangen i Akershus.
– Slettåsreviret vil sannsynligvis være helnorsk denne vinteren forutsatt at det nyetablerte paret sørvest i Trysil opprettholder sitt revir ut sesongen. I Mangenreviret gjenstår det fortsatt mye feltarbeid før en konklusjon kan trekkes, fordi det har vært svært dårlige sporingsforhold og lite meldinger om ulv fra lokalt publikum. Flisdalsreviret er etter all sannsynlighet et grenserevir, sier Wabakken.
Ytterligere 2-4 kull i grenserevir
I tillegg er det registrert fire ulverevir med utstrekning på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige, der det sannsynligvis eller helt sikkert er født ulvekull i fjor.
– I revirene Juvberget og Rotna er det dokumentert ulvekull, mens det etter all sannsynlighet er født valper i Hærsjøreviret og trolig også i Skugghöjden.
I 2014 ble det til sammen født to valpekull i helnorske revir, fem kull i grenserevir og 39 kull i helsvenske revir, og Stortingets bestandsmål ble ikke nådd for første gang på fem år.
Dårlige sporingsforhold
Hittil i vinter har det vært relativt dårlige sporingsforhold og barmark over deler av ulvens utbredelsesområde i Skandinavia.
– Det har vært spesielt utfordrende å kartlegge forekomster av ulv sør for Kongsvinger i Hedmark og øst i Akershus og Østfold fylker. Vi vil fortsette registreringene og disse områdene vil ha høy prioritet ved kommende snøfall, sier Wabakken.
Han tar gjerne imot tips fra publikum om observasjoner av ulv eller av spor og andre sportegn. Du kan også melde fra om slike observasjoner til en lokal rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO) eller i det felles skandinaviske rapportsystemet Skandobs.
Endelig rapport til sommeren
Nytt av året er at de foreløpige statusrapportene kommer ut annenhver måned, og neste rapport er planlagt 15. april. Den endelige statusrapporten for ulv i Norge og Skandinavia denne vinteren kommer 1. juni
– I den endelige rapporten blir alle data slått sammen med Sverige i en felles rapport, avslutter Kindberg.
Les hele rapporten her:
Ulv i Norge pr. 15. februar 2016. Foreløpige konklusjoner for vinteren 2015/2016. Rapport 2.
Fakta om overvåkingen av ulv i Skandinavia:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår og ekskrementer.
- Hovedfokuset er på hvor mange ulvekull som blir født hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revir.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
- Høgskolen i Hedmark (HiHM) er på oppdrag fra Rovdata gitt ansvaret for overvåkingen av ulveflokker, par og stasjonære, enslige ulver i Norge.
- Statens naturoppsyn (SNO) følger opp de individene som ikke har etablert egne territorier.
- Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt, blir analysert ved laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
- I Sverige er det länsstyrelsene som har ansvaret for å registrere ulv i sine län, mens Viltskadecenter koordinerer og kvalitetssikrer registreringen på nasjonalt nivå, på oppdrag fra Naturvårdsverket.