En rapportør gjorde et uvanlig funn i en ulveskit som skulle til Rovdata for DNA-analyse. I skiten lå en bendelorm på hele én meter!
Denne slimete bendelormen var én meter lang da den forlot ulvens tarmsystem. Foto: Rebecca K. Davidson Klaveness/HD-diagnostikk
– Bendelorm kan forekomme hos mange arter i norsk natur, men det er svært sjelden at vi observerer dem i skiten til de store rovdyrene. Vi har aldri før fått inn en skitprøve fra store rovdyr til DNA-analyse som har inneholdt bendelorm, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Rovdata mottar og analyserer innsendte hår- og skitprøver på ulv for DNA, som er en viktig metode i overvåkingen av ulv i Skandinavia.
Ikke uvanlig hos ulv
Ulveprøven med den slimete gjesten ble funnet i Hedmark av en privatperson i januar i år og levert inn til Høgskolen i Hedmark, som videresendte prøven til Rovdata. Bendelormen ble sendt til HD-diagnostikk for undersøkelser og artsbestemmelse.
– Prøvesvaret fortalte at dette var en bendelorm i slekten Taenia, men siden hodet manglet, lot den seg ikke nærmere artsbestemme. Dette er en type bendelorm som ikke er uvanlig i tarmen hos ulv og andre rovdyr. Hos ulv i Skandinavia finner man vanligvis typene Taenia hydatigena og Taenia krabbei, og ingen av dem gir sykdom hos mennesker, selv om T. hydatigena i enkelte tilfeller har gitt infeksjon, sier Bjørnar Ytrehus, veterinær i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Bendelormen Taenia hydatigena kan bli hele fem meter lang. Dette er imidlertid kort i forhold til menneskets bendelorm, T. saginata, som kan bli 15 meter (!).
Viktig å melde fra
Selv om bendelormene Taenia hydatigena og Taenia krabbei ikke er farlige for mennesker, er det likevel viktig å melde fra om funn av parasitter i avføring fra ulv og andre dyr, slik at de kan bli undersøkt nærmere.
– Da kan vi undersøke om det finnes spor etter bendelormen Echinococcus multilocularis (dvergbendelorm), som gir mye mer alvorlig sykdom hos mennesker. Denne varianten har vi foreløpig ikke i Norge, men den har forekommet i ekstremt sjeldne tilfeller hos rødrev i Sverige, forteller Ytrehus. Ormen er aldri blitt påvist hos skandinavisk ulv, verken i Norge eller Sverige.
Husk plastpose!
Rovdata oppfordrer alle som samler inn skitprøver etter de store rovdyrene i Norge for DNA-analyser om å ikke være i direkte kontakt med skiten.
– Bruk en plastpose for å plukke den opp og oppbevar den kaldt til du får levert den til den lokale rovviltkontakten i Statens naturoppsyn (SNO). Rovviltkontakten vil videresende prøven til Rovdata for DNA-undersøkelser, forklarer Kindberg.
Funnet i kjent ulverevir
Denne aktuelle prøven ble funnet i Kynnareviret, som er et kjent ulverevir i Hedmark. Ulven som bar på bendelormen bærer navnet V569, og er trolig ny ledertispe i Kynna.
– Tispa er registrert gjennom en lang rekke DNA-prøver det siste året, men uten spor etter bendelorm. Trolig har den båret på bendelormen uten å merke noe til den, avslutter Kindberg.
Fakta om bendelorm-slekten Taenia:
- Er ikke uvanlig hos ulv og andre rovdyr.
- Hos ulv i Skandinavia finner en i regelen Taenia hydatigena og Taenia krabbei.
- De lever i tarmen hos rovdyrene og sender ut kroppsledd fylt med egg.
- Når leddene spises av mellomverter som husdyr og hjortedyr, klekkes eggene og små larverer invaderer blodkar i tarmene.
- I blodkarene transporteres larvene rundt til de setter seg fast i en kapillær.
- Her danner de en blære, en såkalt cysticercus. Disse kan skape problemer hvis de dannes på uheldige steder (omtrent som en godartet svulst)
- Hos mellomverten finnes T. hydatigena oftest i bukhulen eller i leveren, mens T. krabbei finnes i skjelett- eller hjertemuskulaturen.
- Hverken Taenia hydatigena eller Taenia krabbei gir sykdom hos mennesker, selv om T. hydatigena i enkelte tilfeller har gitt infeksjon.