– Vi har gått gjennom og kvalitetssikret årets feltmateriale, som Statens naturoppsyn (SNO) har samlet inn ved kontroll av kjente og nye hiplasser i vinter, vår og sommer. Til sammen er det registrert 65 jervekull i landet, og det tilsvarer en bestand på cirka 340 voksne jerv, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Fortsatt over bestandsmålet
Stortinget har fastslått et nasjonalt bestandsmål på 39 kull med jervevalper i Norge hvert år. I fjor ble det påvist 52 jervekull i landet, en oppgang på åtte kull fra 44 valpekull året før, og oppgangen fortsetter i år.
– Jervebestanden er også i 2015 over det nasjonale bestandsmålet. Forrige gang den var under målet var i 2002, forklarer Kindberg.
Etter vedtak fra Miljødirektoratet har forvaltningen gjennomført hiuttak på 17 av 65 jervekull som er registrert i år. Dermed gjenstår 48 kull etter uttakene.
Alle regioner er over målet
Det nasjonale bestandsmålet på 39 valpekull er fordelt på fem av til sammen åtte forvaltningsområder for rovvilt i Norge. Bestanden ligger over målet i samtlige regioner.
– Rovviltregionen med flest jervekull over det regionale bestandsmålet er region 5, Hedmark, hvor det er registrert 13 jervekull, mens bestandsmålet er satt til fem. I region 8, som er Troms og Finnmark, er det registrert 17 kull, mens målet er ti, og i region 3, som er Oppland er det registrert 10 kull mens målet er fire, forklarer Kindberg.
(Saken fortsetter under kartet)
|
Kartet viser jervekullene som er registrert i Norge i 2015. Kart: Rovdata |
Svensk jerv til Norge
Oppgangen i jervebestanden skjer til tross for at det er skutt og tatt ut cirka 100 jerv i Norge hvert år de fem siste årene, inkludert både voksne individer og valper. En medvirkende årsak til veksten kan skyldes at det vandrer inn flere jerv til Norge fra Sverige, enn motsatt.
– Genetiske data som er samlet inn i felt viser at det i noen områder vandrer inn flere jerv fra Sverige enn det vandrer motsatt vei, forteller Kindberg.
Jevnt antall jerv
Selv om antall jervekull i Norge har økt de siste årene, viser beregninger at antall jerv innenfor landets grenser ikke har endret seg særskilt i perioden.
– Vi beregner hvor mange voksne jerv det er i bestanden ut fra hvor mange jervekull som er registrert. Dette gjør vi ved hjelp av kunnskap om hvor mange jerv det er i en bestand for hver tispe som føder valper. Det varierer imidlertid hvor mange av jervetispene som føder valper hvert år, som følge av tispenes aldersstruktur og tilgangen på mat før ynglesesongen, forklarer Kindberg.
– Vi anvender derfor et snitt av antall kull de tre siste årene, for å minske effekten av store årlige variasjoner. Derfor kan antall jervekull gå opp i noen år, selv om det estimerte antall jerv i landet kan holde seg uendret eller gå ned, forklarer han.
Du kan lese hele rapporten fra årets hitelling av jerv her:
NINA Rapport 1196 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2015