– Vi oppfordrer alle som er ute i naturen i høst om å plukke opp ekskrementer og hår etter bjørn som de finner og levere dem inn til Statens naturoppsyn (SNO) i området. Vi analyserer de biologiske prøvene for DNA og lærer mer om bjørnen og hvor mange som lever i landet, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Kombiner tur med bæsjplukking

DNA-analyser av ekskrementer og hår fra bjørn kan blant annet si noe om bjørnens identitet, hvilket kjønn den har, og hvor og når den er påvist tidligere. Det gjennomføres årlig en landsomfattende innsamling av bæsj og hår etter bjørn i Norge, og ved å sammenligne resultater mellom år får man en god oversikt over bestanden. Publikums bidrag til innsamlingen er viktig og fører til bedre dekning og et enda bedre resultat.

– De årlige DNA-analysene av prøver er den viktigste kilden til informasjon om bjørnebestanden i Norge. Bæsj- og hårprøvene blir hovedsakelig samlet inn av SNO, men også turgåere, bærplukkere, jegere og andre som ferdes i naturen gjør et meget viktig bidrag i arbeidet. Kombiner høstens friluftsliv med litt plukking av bjørnebæsj, oppfordrer Kindberg.

Ikke ta på bæsjen

Skal du plukke inn bjørneskit, må du imidlertid stille forberedt. Du kommer heldigvis langt med å ha med en ren plastpose ut i marka.

– For at vi skal klare å få ut DNA av prøvene, er det viktig at de ikke blir forurenset, det vil si at de inneholder DNA fra andre enn bjørnen. Unngå derfor å ta på bæsjen. Vreng heller en plastpose med innsiden ut og plukk opp en del av skiten. Vreng deretter posten over skiten, knyt igjen og pakk den i sekken, forklarer Kindberg.

– Når du kommer hjem, må du passe på å lagre prøven kjølig og helst fryst frem til overlevering til SNO.

Hårprøver trenger du ikke fryse ned. De skal heller ikke samles inn i en plastpose, men oppbevares tørt i en konvolutt. Pass på at du får med hårrøttene når du plukker opp bjørnehårene!

Merk prøven grundig

Alle skit- og hårpøver som samles inn i overvåkingen av de store rovdyrene i Norge skal overleves til en lokal rovviltkontakt i SNO, som vil vurdere prøven og luke ut de som åpenbart ikke stammer fra bjørn

– Det er veldig viktig at prøven før overlevering merkes med navn og adresse på den som har funnet prøven, i tillegg til navn på funnsted, kommune, kartreferanse, og dato. Prøver som mangler denne informasjonen vil ikke bli analysert, opplyser Kindberg.

Finn resultater i Rovbase

SNO registrerer også prøven i Rovbase og her vil du også finne resultater etter hvert som prøver blir analysert.

– DNA-analysene er tidkrevende, så resultater fra årets innsamling vil først være klare tidlig i april neste år, avslutter Kindberg.

Vil du vite hvordan en bjørnebæsj ser ut og hvordan du kan skille den fra bæsj fra andre arter, finner du mye informasjon i denne brosjyren. Her vil du også finne mer informasjon om hårprøver. Bjørneekskrementer – innsamling til DNA analyser