GO

 

Sjeldent ulvebesøk i Sogn og Fjordane

DNA-analyser viser at det var en hannulv fra Sverige som stod bak skader på sau i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane på sensommeren i år.

Sjeldent ulvebesøk i Sogn og Fjordane
Illustrasjonsbilde Ulv. Foto © Baard Næss

I august og september ble det meldt om skader på sau i Naustdal kommune, og mistanker ble reist om at ulv stod bak. Totalt åtte sauer er registrert drept av ulv i området i databasen Rovbase.

Rovdata har nå analysert en skitprøve som ble samlet inn på stedet for DNA, og resultatene bekrefter at det var en ulv som stod bak tapene.

– DNA-analysene viser at det var en hannulv fra det helsvenske reviret Kläggen som var på ferde. Kläggen ligger i Värmlands län, cirka en mil fra riksgrensa mot Norge. Ulven har tilbakelagt en distanse på minst 405 kilometer i luftlinje før den kom til Sogn og Fjordane, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

(Saken fortsetter under kartet)

 
Ulven som tok sau i Naustdal i Sogn og Fjordane har tilbakelagt minst 405 kilometer i luftlinje fra Värmland i Sverige. Kart: Rovdata

Sjelden gjest

Dokumenterte ulvebesøk i Sogn og Fjordane er sjelden kost. I 2001 ble det antatt at en ulv drepte to sauer i Luster kommune, men dette ble aldri bekreftet med DNA eller synsobservasjoner. Før denne hendelsen må vi helt tilbake til 1950 for å finne en dokumentert observasjon av ulv i fylket.
Den gang ble det skutt en stor hannulv i nettopp Naustdal kommune. (Lenke til nyhetssak – NRK)

– Tidlig på 2000-tallet ble det gjennomført genetiske analyser av en tann fra denne ulven, som er oppbevart på museum. Analysene viser at ulven høyst sannsynlig var en immigrant fra den finsk-russiske ulvebestanden, sier Øystein Flagstad, som er genetiker i Rovdata.

Kjent vandringsmønster

Felles innsamling og sammenstilling av ulveprøver i Norge og Sverige gjør det blant annet mulig å følge unge ulver som vandrer ut fra sine fødselsrevir på jakt etter en partner og et egnet leveområde, selv om de krysser riksgrensen.

– Vandringen til ulven som er fanget opp i Naustdal nylig sammenfaller med mønsteret vi har avdekket gjennom bestandsovervåkingen de siste årene. Valper født i Sverige har en tendens til å vandre vestover og dermed til Norge, og valper født i Norge tenderer til å vandre i motsatt retning, avslutter Kjørstad. (Se lenke til tidligere nyhetssak fra Rovdata: Svenske ulver vandrer til Norge)

Fakta om overvåkingen av ulv i Skandinavia:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår og ekskrementer.
  • Hovedfokuset er på hvor mange ulvekull som blir født hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revir.
  • Ulv i Skandinavia blir hovedsakelig registrert i perioden fra 1. oktober til 28. februar hvert år, men det pågår et tett og kontinuerlig samarbeid mellom Norge og Sverige om overvåking av arten også utenfor denne perioden.
  • Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
  • Høgskolen i Hedmark (HiHM) er på oppdrag fra Rovdata gitt hovedansvaret for overvåkingen av ulveflokker, par og stasjonære, enslige ulver i Norge.
  • Statens naturoppsyn (SNO) følger opp de individene som ikke har etablert egne territorier.
  • Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt, blir analysert ved laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
  • I Sverige er det länsstyrelsene som har ansvaret for å registrere ulv i sine län, mens Viltskadecenter koordinerer og kvalitetssikrer registreringen på nasjonalt nivå, på oppdrag fra Naturvårdsverket.
  • DNA-laboratoriet ved Grimsö forskningsstation utfører DNA-analyser på svenske prøver.

Kontaktpersoner:

Skriv ut

Nyheter fra Rovdata