Bildet er av den ett år gamle ulvetispa som ble skutt i Vågå i Oppland 15. mai i år. DNA-analyser viser at tispa hadde vandret fra Tiveden-reviret i Sverige. Foto © Esben Bø/Statens naturoppsyn
Det viser DNA-analyser av vevsprøver fra ulvene, som Rovdata har gjennomført.
– Vi har mottatt totalt 15 døde ulver, som enten ble felt under jakt eller på skadefelling, ble påkjørt av bil eller døde ved ulykke. Analyseresultatene viser at 14 av dem var født i svenske ulverevir, mens én kom fra det norske ulvereviret Julussa i Hedmark, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Flere fra samme revir
De døde ulvene er registrert i tidsrommet fra 1. august i fjor og fram til 31. juli i år.
Rovdata analyserer hvert år alle døde ulver i Norge for DNA og sammenligner resultatet med tidligere prøver. På den måten kan vi kartlegge ulvenes føderevir og vandring.
To av ulvene kom fra det genetisk viktige Tiveden-reviret i Sverige, som Rovdata tidligere har omtalt i en egen nyhetssak (lenke til tidligere nyhetssak Nok en Tiveden-valp er skutt).
– Vi ser også at over halvparten av de døde ulvene er fra tre revirer i Sverige, som alle ligger i den østlige delen av utbredelsesområdet for skandinavisk ulv. Tre ulver kom fra reviret Nora, fire fra Tansen og de nevnte to fra Tiveden, forteller Øystein Flagstad, som er genetiker i Rovdata.
Flest hannulver
Kjønnsfordelingen mellom de døde ulvene var ni hannulver og seks tisper, og dette samsvarer med tidligere resultater som viser at det gjennomgående blir felt flere hanner enn tisper i Norge.
– En forklaring på dette kan være at hannulver generelt vandrer mer og lengre enn tisper, og dermed oftere kommer inn i områder med husdyr på beite som kan medføre skadesituasjoner og fellingstillatelser, sier Flagstad
Trekker mot vest – og motsatt
Mange år med bestandsovervåking og forskning på ulv i Skandinavia har avdekket et tydelig mønster, hvor individer som blir født i øst vandrer vestover, og individer som blir født i vest vandrer østover.
– Det vi ser er at unge ulver som forlater sitt føderevir helst vandrer inn mot sentrum av bestanden, som er i Sør-Sverige, hvor det er tettest med ulv. Mange av dem fortsetter vandringen, sannsynligvis fordi de ikke finner et ledig revir eller en partner, og ender derfor ofte opp i grenserevir eller i nabolandet, forklarer Kjørstad.
Man vet ikke med sikkerhet hvorfor ulvene vandrer på denne måten, men selve utvandringen er antatt å være et trekk for å unngå innavl i bestanden.
Også i fjor avdekket DNA-analyser at de døde ulvene i Norge kom østfra, enten fra helsvenske revir eller grenserevir. Les tidligere nyhetssak Felte ulver kom alle fra Sverige)
(Saken fortsetter under kartet og tabellen)
 |
| Kartet gir en oversikt over de 15 ulvene som er registrert døde i Norge siden 1. august i fjor. Sorte prikker viser føderevir mens de gule korsene angir hvor ulven er registrert død. Pilene går i luftlinje mellom punktene, men ulvene kan ha beveget seg mye rundt omkring mellom disse punktene. Kart: Rovdata |
Oversiktstabell over døde ulver fra 1. august 2013 til 31. juli 2014:
Trolig ikke sporet i Norge tidligere
Ulv i Skandinavia føder valper sist i april og tidlig i mai måned, og valpene forlater vanligvis familien fra rundt ettårs-alderen på våren og forsommeren året etter. Siden snøen på bakken da ofte kan være smeltet bort flere steder, er det derfor sannsynlig at de svenske ulvene som krysser grensa til Norge ikke er fanget opp ved sporing på snø her i landet tidligere.
– Flere av ulvene kom sannsynligvis ikke til Norge før i vår eller sommer, og er derfor ikke påvist på norsk areal gjennom overvåkingsarbeidet i vinterperioden, sier Kjørstad.
Finner genetisk viktige individer
Samarbeid med Sverige og samling av data i felles databaser gjør det mulig å finne opprinnelse og slektskapsforhold for alle ulver i bestanden i Sør-Skandinavia.
– Vi vil også raskt oppdage eventuelle innvandrende ulver fra den finsk-russiske bestanden og avkom fra slike innvandrere - såkalte F1. Dette er individer som er svært viktige for å redusere innavlsnivået i bestanden, forklarer Flagstad.
Bestand i vekst
Overvåkingen viser at ulvebestanden i Skandinavia fortsetter å vokse, selv om veksten har vært svak fra i fjor til i år. Hovedårsaken til veksten er at det har blitt flere ulver i Sverige. Resultatet kommer fram i en foreløpig statusrapport som Høgskolen i Hedmark og Viltskadecenter i Sverige har laget på oppdrag fra norske Rovdata og svenske Naturvårdsverket (lenke til nyhetssak Stadig flere ulver i Skandinavia).
Det ble registrert til sammen 40 nye kull med ulvevalper i Skandinavia i 2013, som er en liten økning fra 38 kull året før.
– 32 av kullene ble født i helsvenske ulverevir, tre i de helnorske revirene Julussa, Letjenna og Østmarka, og fem i grenserevirene Slettås, Rotna, Skuggöjden, Hærsjø og Djurskog, som alle ligger på tvers av riksgrensen mellom Norge og Sverige, forteller Kjørstad.
400 ulver til sammen
Ut fra antallet kull er det beregnet at den felles sør-skandinaviske bestanden besto av cirka 400 ulver sist vinter. Cirka 30 av disse var helnorske og holdt til kun i Norge. I grenseområdene mellom Norge og Sverige levde det cirka 50 ulver, mens den helsvenske delen av bestanden utgjorde cirka 320 ulver.
Fakta om overvåkingen av ulv i Skandinavia:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår og ekskrementer.
- Hovedfokuset er på hvor mange ulvekull som blir født hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revir.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
- Høgskolen i Hedmark (HiHM) er på oppdrag fra Rovdata gitt ansvaret for overvåkingen av ulveflokker, par og stasjonære, enslige ulver i Norge.
- Statens naturoppsyn (SNO) følger opp de individene som ikke har etablert egne territorier.
- Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt, blir analysert ved laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
- I Sverige er det länsstyrelsene som har ansvaret for å registrere ulv i sine län, mens Viltskadecenter koordinerer og kvalitetssikrer registreringen på nasjonalt nivå, på oppdrag fra Naturvårdsverket.