GO

 

Genetisk verdifulle ulver er skutt

Hannulven som nylig ble skutt i Sykkylven i Møre og Romsdal kom fra det genetisk viktige Tiveden-reviret sør i Sverige. Det viser DNA-analyser som Rovdata har gjennomført.

Genetisk verdifulle ulver er skutt
Ulv Foto © Jan Ove Gjershaug/Norsk institutt for naturforskning. Bildet er tatt under kontrollerte forhold i innhegning i Namsskogan Familiepark.

Ulven ble felt av et jaktlag i Sykkylven kommune 5. juni i år.

– Hannulven var den andre ett år gamle ulven som har vandret ut fra Tiveden-reviret og blitt skutt i løpet av kort tid. Den første ble felt i mai i år i Jämtlands län, etter vedtak av Naturvårdsverket i Sverige, forteller Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

Rovdata bruker blant annet DNA-analyser av ekskrementer og hår, som er samlet inn i felt, og DNA-analyser av vevsprøver fra døde ulver, i overvåkingen av ulv i Norge. Resultatene blir så sammenstilt med tilsvarende data fra Sverige.

– Alle data lagres i en felles database som gjør at vi kan identifisere ulike individer og følge deres vandringer mellom landene, sier Kjørstad.

Kom fra genetisk viktig revir

De to døde ettårige ulvene er avkom av et ulvepar som vinteren 2012/2013 opprinnelig etablerte seg i Tornedalen i Norrbottens län i Nord-Sverige, tett inntil grensen mot Finland. Fra DNA ble det påvist at begge ulvene i paret var finskrussiske immigranter, og svenske myndigheter besluttet at paret skulle flyttes sørover og nærmere hovedutbredelsen av ulvebestanden i Sør-Skandinavia.

– Flytting ble gjennomført i februar i fjor, og paret etablerte seg raskt i sitt nye område som ligger nær Tiveden Nasjonalpark, på grensen mellom Örebro og Västra Götalands län, sier seniorforsker Øystein Flagstad, som er genetiker i Rovdata.

Allerede noen måneder senere ble det dokumentert valper i reviret, og fem valper er observert i kullet.

Stammer fra sju ulver

Hele den skandinaviske ulvebestanden kunne fram til 2008 føres tilbake til bare tre individer, som hadde vandret inn fra Finland og/eller Russland på 1980- og -90-tallet. Innavlsnivået var svært høyt, og så å si alle ulver i bestanden var på det tidspunktet nærmere beslektet enn det søsken vil være i en bestand uten innavl.

– Etter at to nye hannulver vandret inn i 2008 og etablerte seg og produserte valper flere år på rad er innavlsnivået nå på vei ned, men det er fortsatt langt fram til en genetisk sunn bestand, sier Flagstad.

Med Tivedenparet stammer nå den skandinaviske bestanden fra sju ulver som er immigrert fra Finland eller Russland.

– Parets avkom er helt ubeslektet med skandinaviske ulver fra andre kull, og alle Tivedenulver som overlever og får valper vil derfor ha en betydelig innavlsreduserende effekt, utdyper Flagstad.

Vandrer fra øst mot vest - og motsatt

Ulv i Skandinavia føder valper sist i april og tidlig i mai måned og valpene forlater vanligvis familien fra de er rundt ett år gamle. Mange år med overvåking og forskning viser at det er en gjennomgående trend i den skandinaviske ulvebestanden at ulv som er født i øst vandrer vestover, og at ulv som er født i vest vandrer østover (lenke til nyhetssak Felte ulver kom alle fra Sverige).

– Hoveddelen av den skandinaviske ulvebestanden har tilhold i Sverige, og ut fra opparbeidet kunnskap om ulvevalpers utvandring er det sannsynlig at en god del valper fra fjorårets kull i Sverige nå er i Norge. Hannulven fra Tiveden er et eksempel på dette, sier Kjørstad.

Avstanden fra Tivedenvalpens føderevir til Sykkylven i Møre og Romsdal er cirka 600 kilometer målt i luftlinje.

– Dette er en betydelig vandringsavstand, men ingen rekord. Vi har gjennom bestandsovervåkingen registrert flere tilfeller hvor ulver har vandret tilsvarende langt. Den lengste registrerte vandringen ble gjort av ei ulvetispe som vandret fra Hedmark til helt nord i Finland, en avstand på cirka 1 100 kilometer i luftlinje, avslutter Kjørstad.

 
Hannulven som ble felt i Sykkylven i Møre og Romsdal 5. juni i år hadde tilbakelagt cirka 600 kilometer i luftlinje fra Tiveden i Sverige. Kart: Rovdata 

Fakta om overvåkingen av ulv i Skandinavia:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår og ekskrementer.
  • Hovedfokuset er på hvor mange ulvekull som blir født hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revir.
  • Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
  • Høgskolen i Hedmark (HiHM) er på oppdrag fra Rovdata gitt ansvaret for overvåkingen av ulveflokker, par og stasjonære, enslige ulver i Norge.
  • Statens naturoppsyn (SNO) følger opp de individene som ikke har etablert egne territorier.
  • Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt, blir analysert ved laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
  • I Sverige er det länsstyrelsene som har ansvaret for å registrere ulv i sine län, mens Viltskadecenter koordinerer og kvalitetssikrer registreringen på nasjonalt nivå, på oppdrag fra Naturvårdsverket.

Kontaktpersoner:

Skriv ut

Nyheter fra Rovdata