Jervskit og plastrøret som Statens naturoppsyn legger skiten oppi for oversendelse til Rovdata Foto © Vegar Pedersen/SNO
– Hvis du kommer over ekskrementer fra jerv på din ferdsel i naturen, så håper vi at du plukker den opp, legger den i en plastpose og leverer den inn til Statens naturoppsyn (SNO) i ditt område. Prøvene overleveres fra SNO til oss, og vi gjennomfører DNA-analyser av dem, forklarer Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Finner svar i skiten
DNA-analyse av jervskit er en viktig metode i overvåkingen av arten i Norge. Gjennom å analysere jervens etterlatenskaper kan Rovdata blant annet finne ut hvilket individ den stammer fra, om jerven er kjent fra tidligere, hvilke områder den benytter og hvem den er i familie med.
– Ved siden av de årlige hitellingene av jerv er DNA-analyser av biologiske prøver, som skit og hår fra jerv, en viktig metode til å følge med på jervebestandens utvikling og størrelse over tid. Innsamlingen av jervskit gjør at vi kan følge individer over flere år og få en oversikt over hvor stor bestanden er, forklarer Kjørstad.
Ønsker ditt bidrag
Turgåere, jegere og andre interesserte inviteres derfor til å bidra i innsamlingen av jervskit over hele landet. Hvis du ønsker å delta, så må du kun plukke opp skit som du finner ved et jervespor, og hvor det ikke er spor etter andre arter.
– På den måten reduserer du faren for at du tar med deg skit fra en annen art, forklarer Kjørstad.
Bruk en plastpose
Du må også passe på at du ikke berører skiten direkte, men plukker den opp med for eksempel en plastpose. På yttersiden av et jerveekskrement ligger det celler fra tarmen fra individet som har lagt fra seg avføringen, og i disse cellene er det arvestoff som er unikt for dette dyret. For at prøven ikke skal bli forurenset av annet DNA er det viktig at den håndteres på korrekt måte.
– Ta en plastpose rundt hånda før du plukker skiten opp. Vreng plastposen rundt prøven og knyt igjen. Pass på at du ikke berører skiten med annet enn plastposen, og at det ikke blir med for mye snø eller is. Frys ned prøven så snart som mulig, og lever den til en av SNO sine rovviltkontakter som vil sørge for merking og viderelevering til Rovdata, sier Kjørstad.
Se resultater i Rovbase
Skitprøven må merkes med navn og adresse til den som har funnet skiten, samt dato for funnet, funnsted, i hvilken kommune funnet ble gjort og kartreferanse. Disse opplysningene er svært viktige, og prøver som mangler opplysningene vil ikke bli analysert.
Alle resultatene fra DNA-analysene blir publisert i Rovbase etter hvert som resultatene er klare, og Rovbase er åpen for alle.
– Analysene er tidkrevende, og alle resultater fra vinterens innsamling er vanligvis klare først i desember hvert år, avslutter Kjørstad.
SNO samler selv inn skit og mottar prøver fra andre som deltar i innsamlingen. Innsamlingsperioden er fra 1. januar til 1. juni.
Jervskit finnes i mange former. Den kan for eksempel være store, hvite pølser, fra når jerven har spist mye bein. Den kan også være mørke, utflytende ”ruser” som ofte kan være små.
Du kan se en videosnutt som gir et innblikk i hvordan jervebestanden blir overvåket i Norge her.
Oversikt over rovviltkontakter i SNO
Lenke til Rovbase
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- Prøvene som er samlet inn i Nord-Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvene fra resten av landet blir analysert ved Uppsala universitet i Sverige.
- Analysesvarene fra de to laboratoriene blir sammenstilt og rapportert i en felles rapport fra Rovdata.