Det viser en fersk statusrapport fra overvåkingen av ulv, som Høgskolen i Hedmark har laget på oppdrag fra Rovdata.
– Resultatet er foreløpig og gir et sammendrag av det som til nå er dokumentert og kartlagt av ulv i Norge i vinter. Nye statuser på antall ulvekull og ulver vil bli publisert etter hvert som overvåkingen skrider fram, forklarer Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Lite sporsnø
Kartlegging av valpekull og antall ulver i Skandinavia foregår i perioden 1. oktober til 28. februar hvert år, i samarbeid mellom Norge og Sverige. Ulvene blir overvåket både gjennom sporing på snø og DNA-analyser av innsamlet skit- og hårprøver fra dyrene. Så langt i vinter har sporingsforholdene vært heller dårlige.
– På grunn av lite sporsnø har vi hittil i vinter begrenset kunnskap om ulvens status i Norge. I Akershus og Østfold fylker, som omfatter store deler av forvaltningsområdet for ulv i Norge, har snøforholdene så langt vært spesielt dårlige, sier Petter Wabakken, som er prosjektansvarlig hos Høgskolen i Hedmark.
Ett helnorsk ulvekull
Det er foreløpig i vinter kun bekreftet ett valpekull i et helnorsk revir fullstendig innenfor forvaltningsområdet for ulv. Kullet er født av ulveparet som forrige vinter etablerte seg i Østmarka, rett øst for Oslo.
Stortinget har slått fast et nasjonalt bestandsmål på tre årlige ulvekull i helnorske revir innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv.
– Det er i tillegg sterk mistanke om at det lever en stor ulveflokk i det helnorske Julussa-reviret i Hedmark, og det er sannsynlig at det er født valper der i år, sier Wabakken.
Slettås-reviret er grenserevir
I revir som berører forvaltningsområdet, men der ulvene bruker områder på begge sider av grensen, er det så langt påvist valpekull i Rotna-reviret og Slettås-reviret. Den norske delen av disse revirene er innenfor Hedmark fylke.
I Rotna-reviret har tispa hatt GPS-halsbånd i tre år på rad, og det er veldokumentert at den største delen av reviret ligger på norsk side. Slettås-reviret har tidligere vært klassifisert som et helnorsk revir, men i oktober og desember i år, og også tidligere i sommer og høst, er det registrert at reviret også omfatter de nordvestligste delene av Värmlands län i Sverige.
– Slettås-reviret er med andre ord et grenserevir. Dette kan også ha vært tilfelle i tidligere år, uten at det har latt seg dokumentere, sier Wabakken.
I grensereviret Hærsjø, øst i Kongsvinger kommune, er det også bekreftet valper født i 2013.
Ønsker tips
Vinterens sporingssesong for kartlegging av ulv i Norge har bare så vidt begynt, og Wabakken ønsker alle meldinger om spor eller observasjoner av ulv velkommen.
– Dette gjelder spesielt der det er mistanke om at ulv kan ha ynglet i år, sier han.
Les hele statusrapporten fra overvåkingen av ulv her:
Ulv i Norge pr. 15. desember 2013. Foreløpige konklusjoner for vinteren 2013/2014. Rapport 2.
Fakta om overvåkingen av ulv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår og ekskrementer.
- Hovedfokuset er på hvor mange ulvekull som blir født hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revirer.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
- Høgskolen i Hedmark (HiHM) på Evenstad er på oppdrag fra Rovdata gitt ansvaret for overvåkingen av ulveflokker, par og stasjonære, enslige ulver i Norge.
- Statens naturoppsyn (SNO) følger opp de individene som ikke har etablert egne territorier.
- Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt, blir analysert ved laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.