GO

 

Flere ulver og mindre innavl

Den skandinaviske ulvebestanden vokser, og innavlsnivået i bestanden synker.

Flere ulver og mindre innavl
Den skandinaviske ulvebestanden vokser, og innavlsnivået i bestanden synker. Foto © Baard Næss

Det viser en felles rapport for Norge, Sverige og Finland som oppsummerer resultatene fra overvåkingen av ulv sist vinter.

– Den felles bestanden av ulv i Skandinavia er beregnet til totalt 380 ± 30 dyr vinteren 2012-2013. De fleste, cirka 300 ulver, var kun i Sverige. Cirka 50 dyr hadde tilhold på begge sider av riksgrensen, mens cirka 30 ulver hadde tilhold kun i Norge, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

Antallet ulver har økt sammenlignet med vinteren 2011-2012, da det var 295 ± 35 ulver i Skandinavia. Økningen har hovedsakelig skjedd i svensk del av den felles bestanden, men også i Norge og på tvers av riksgrensen er det registrert flere ulver.

Positiv genetisk utvikling

Hele den skandinaviske ulvebestanden kan føres tilbake til kun fem innvandrende ulver fra den finskrussiske bestanden, og innavlsnivået i bestanden er derfor høyt. Innavlskoeffisienten måler slektskapet mellom hann og tispe i et ynglende par, og er høyere jo mer beslektede de to ulvene er.

– Hvis for eksempel et søskenpar av ubeslektede foreldre får valper så får valpene en innavlskoeffisient på 0,25. Siden 2008 har innavlskoeffisienten avtatt, noe som skyldes at to hannulver fra den finskrussiske bestanden etablerte seg med partnere og begge fikk flere valpekull. Flere av deres avkom har senere selv produsert valper, noe som ytterligere har bidratt til en positiv genetisk utvikling i bestanden, forteller Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.

I fjor sank den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten til 0,24, og dette var første gang siden 1998 at den var lavere enn 0,25.

38 valpekull

Det ble totalt dokumentert 38 kull med ulvevalper født i Skandinavia i 2012, en økning på 10 ynglinger sammenlignet med 2011.

– Det ble i fjor født valpekull i de helnorske revirene Julussa, Slettås og Letjenna, og i grenserevirene Rotna, Skugghöjden, Hærsjø, Djurskog og Dals Ed-Eidsberg. De resterende 30 kullene ble født i helsvenske revir, sier Petter Wabakken, prosjektansvarlig hos Høgskolen i Hedmark.

Valpekullene i de helnorske revirene var alle innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge, og Stortingets målsetting om tre årlige kull innenfor området ble dermed nådd for tredje året på rad.

55 døde ulver

I perioden fra 1. mai 2012 til 30. april 2013 er det registrert 55 døde ulver i Skandinavia; 44 i Sverige og 11 i Norge. I Sverige er 25 av de døde ulvene avlivet i forbindelse med jakt, ni er drept i trafikken og 10 er døde av andre årsaker. I Norge er seks av ulvene avlivet ved lisensjakt og fem ved skadefelling.

Flere ulver i Skandinavia enn i Finland

Vinteren 2012-2013 ble det påvist totalt 56 familiegrupper av ulv i Fennoskandia. I Sverige og Norge var det til sammen 38 familiegrupper og 18 ble påvist i Finland. Totalt for Fennoskandia var dette en familiegruppe mindre enn vinteren før.

– Av de 18 familiegruppene i Finland hadde 11 helfinsk tilhold, mens syv hadde tilhold på begge sider av riksgrensen mot Russland, forteller Wabakken.

Ulvebestanden i Finland er redusert fra 40 til 18 familiegrupper i løpet av 5-årsperioden fra 2008-2009 til 2012-2013, og i følge Ilpo Kojola som er ansvarlig for bestandsovervåkingen av ulv hos Vilt- og fiskeriforskningsinstituttet i Finland, er hovedårsaken trolig omfattende ulovlig jakt.

Statusrapporten fra vinterens overvåking av ulv i Skandinavia er laget av Høgskolen i Hedmark i samarbeid med Grimsö forskningsstation i Sverige og Vilt- og fiskeriforskningsinstituttet i Finland, på oppdrag fra Rovdata.

Les hele rapporten her:

Ulv i Skandinavia og Finland – Sluttrapport for bestandsovervåking av ulv vinteren 2012-2013

Fakta om overvåkingen av ulv:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår og ekskrementer.
  • Hovedfokuset er på hvor mange ulvekull som blir født hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revirer.
  • Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
  • Høgskolen i Hedmark (HiHM) på Evenstad er på oppdrag fra Rovdata gitt ansvaret for overvåkingen av ulveflokker, par og stasjonære, enslige ulver i Norge.
  • Statens naturoppsyn (SNO) følger opp de individene som ikke har etablert egne territorier.
  • Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt, blir analysert ved laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.

 

Kontaktpersoner:

Morten Kjørstad, leder i Rovdata, tlf. 977 30 830

Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata, tlf. 917 18309

Petter Wabakken, prosjektleder ved Høgskolen i Hedmark, tlf. 970 44 518

Skriv ut

Nyheter fra Rovdata