Det er hittil i år registrert 12 døde ulver i Norge. En av ulvene ble påkjørt av tog mens resten er skutt. DNA-analyser av vevsprøver viser at ti av ulvene har vandret ut fra helsvenske revir og to kom fra grenserevir.

– Vi kan spore ulvers opprinnelse ved å analysere deres DNA og sammenligne mot tidligere analyseresultater. Vi får mange spørsmål fra ulike hold om hvor ulver som felles eller dør av andre årsaker kommer fra, og resultatene viser nå at samtlige tolv har vandret østfra og inn i Norge. De fleste har vandret flere ti-talls mil fra fødselsreviret, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

To av de døde ulvene er født i revirene DalsEd-Halden og Djurskog, som ligger på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige.

Søker partner utenfor familien

At ulv som er født i øst vandrer vestover, og at ulv som er født i vest vandrer østover, er en gjennomgående trend i den skandinaviske ulvebestanden. Det viser mange år med bestandsovervåking og forskning på arten.

– Vi ser et tydelig mønster på at ulver som forlater sitt fødselsrevir vandrer inn mot sentrum av bestanden, som er i Sør-Sverige. Her er det tettest med ulv. Deretter fortsetter mange vandringen, sannsynligvis fordi de ikke finner et ledig revir eller en partner, sier Kjørstad.

Det finnes mange eksempler på ulver som har vandret i andre himmelretninger, men hovedmønsteret er fra øst mot vest og motsatt.

– Det er fortsatt mye vi ikke vet om mekanismene bak ulvers vandringer, men de lange vandringene er antatt å være et trekk for å unngå innavl, sier Kjørstad.

Kartet gir en oversikt over de 12 ulvene som er registrert døde i Norge så langt i år. Sorte prikker viser fødselsrevir mens de gule korsene angir hvor ulven er registrert død. Pilene går i luftlinje mellom punktene, men ulvene kan ha beveget seg mye rundt omkring mellom disse punktene. Kart © Rovdata

Trolig nye individer i Norge

Ulven i Skandinavia føder valper i slutten av april og i mai måned og valpene forlater vanligvis familien fra rundt ettårs-alderen på våren og forsommeren, på en tid hvor snøen som oftest har smeltet bort. Den viktigste perioden i overvåkingen av ulv er nettopp når det er snø på bakken, som muliggjør sporing av individene.

– Flere av ulvene som vi har registrert døde i Norge så langt i år var derfor sannsynligvis ikke i Norge i vinter, og er derfor ikke påvist på norsk areal gjennom overvåkingsarbeidet tidligere, sier Kjørstad.

Samarbeider om overvåkingen

Det er i dag en utstrakt bruk av DNA-analyser av biologiske prøver fra ulv i overvåkingen av bestanden i Sør-Skandinavia. Arbeidet blir utført på samme måte i Norge og Sverige, og gjør det blant annet mulig å raskt indentifisere individer som legger ut på grenseoverskridende vandringer.

– Vi samarbeider tett med svenskene og i år har vi avsluttet en omfattende jobb med å samle alle DNA-data på ulv fra begge land i en felles database, forteller Øystein Flagstad, som er genetiker i Rovdata.

Finner genetisk viktige individer

Databasen gjør det mulig å finne ut opprinnelse og slektskapsforhold for alle ulver i bestanden i Sør-Skandinavia.

– Vi vil også raskt oppdage eventuelle innvandrende ulver fra den finsk-russiske bestanden og avkom fra slike innvandrere - såkalte F1. Dette er individer som er svært viktige for å redusere innavlsnivået i bestanden, avslutter Flagstad.

• 23 august 2013
• Tekst: Jan Arne Stokmo
• Antall visninger: 14830