Tispa i Østmarka-paret er født i Stockholmsreviret Riala mens hannulven er født i grensereviret Dals-Ed/Halden. Kart © Rovdata
– DNA-analyser av innsamlet ulveskit og hår er en meget viktig metode i dagens kartlegging og overvåking av ulvebestanden i Norge og Sverige. Sammen med vevsprøver fra døde ulver og ulver håndtert i forbindelse med forskning har vi brukt dette materialet til å utarbeide ei stamtavle for ulveparet som har slått seg ned i Østmarka, sier Morten Kjørstad, som er leder i Rovdata.
Besteforeldre fra Hedmark
Ved å følge DNA-sporet til hannulven og tispa kan Rovdata blant annet slå fast at slektninger av begge ulvene oppholdt seg i Østerdalen i Hedmark bare to generasjoner tilbake i tid. Tispas morfar er født i Gråfjellsreviret mens hannens mormor er født i Koppangsreviret.
Gensporet forteller også en slektshistorie med flere vandringer over riksgrensa mellom Norge og Sverige. Som resten av den sør-skandinaviske ulvebestanden kan også disse individene tilbakeføres til ulver som vandret inn fra Finland/Russland.
Figuren nedenfor er stamtavlen til Østmarkaparet og viser parets forfedre tilbake til 1983, som var året individer av finsk-russisk opprinnelse produserte valper i Nyskoga i Sverige og dannet grunnlaget for den nåværende ulvebestanden i Skandinavia.
 |
| Blå firkanter symboliserer hanner, mens tisper er representert med røde symboler. IM viser til immigranter fra den finskrussiske bestanden. Horisontale linjer kobler ulver som har fått valper sammen (med unntak av Østmarkaparet som ikke har fått valper). Årstallet for første kull angitt på aksen til venstre. Avkom som har bidratt videre i slektslinja er knyttet til foreldreparet med vertikale linjer. Helnorske revir og grenserevir samt utvalgte svenske revir (Nyskoga - etablering av bestand i 1983), Gillhov (Immigrant 1991), Galven (Immigrant 2008) og Riala (Østmarkatispas føderevir), er angitt med lyseblå bakgrunn. Figur © Rovdata |
DNA gir mange svar
DNA-analysene viser at ulvetispa er født i et svensk revir og at hannen er født i et grenserevir, som dekker et område på tvers av riksgrensen.
– Tispa i paret, også kalt V439, er født i Stockholmsreviret Riala og blir to eller tre år gammel til våren. Hannulven, også kalt V408, er født i Dals-Ed/Halden reviret, og blir tre, fire eller fem år til våren, forteller Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
DNA-analyser kan ikke si noe om hvor gamle ulvene er og aldersvurderingene er derfor gjort ut fra hvilke år det ble født valper i de to revirene.
– Analysene viser også at en bror av hannen oppholdt seg i Østmarka over en periode forrige vinter og siden vandret til Trøndelag (lenke til nyhetssak), og at en av søstrene deres slo seg ned i Aurskogreviret innenfor Akershus og Hedmark fylker, hvor hun fødte valper i 2011, fortsetter Flagstad.
Samarbeider med svenskene
I kombinasjon med sporing på snø gir DNA-analysene nøyaktige svar på hvor mange individer av ulv som er i Norge. Metoden gir også oversikt over ulike ulvers vandringer både innad i Norge og over landegrensen.
– DNA-analyser benyttes i overvåkingen av ulv både i Norge og i Sverige. Vi samarbeider tett med svenskene i dette arbeidet og utveksler og samkjører resultatene. På denne måten kan vi også følge ulvers vandringer mellom landene, sier Kjørstad.
Stamtavlen til de to ulvene i Østmarka er en god illustrasjon på nettopp dette, ifølge genetiker Flagstad.
– Ved å følge slektsleddene bakover i tid kan man se hvordan parets forfedre gjennom generasjoner har vandret på kryss og tvers mellom landene, forklarer han.
Kartleggingen av ulvenes stamtavle er et resultat av et mangeårig samarbeid om overvåking og forskning i Norge og Sverige.
Kartet nedenfor illustrerer de to ulvenes slektslinjer tre generasjoner tilbake i tid. Utvalgte tipp- og tipptippoldeforeldre er tatt med for å illustrere immigranten tidlig på 1990-tallet, den såkalte Gillhovhannen, som alle nålevende skandinaviske ulver stammer fra.
 |
| Tispas slektslinje er illustrert med røde piler og hannens slektslinje er illustrert med blå piler. Årstall henviser til første påviste yngling i etableringsreviret. De to tykke pilene er trukket fra ulvenes føderevir og til Østmarka hvor de nå har slått seg ned. |
Venter flere resultater utover vinteren
Det var i siste halvdel av januar at Rovdata kunne formidle at en hannulv og ei tispe har slått seg ned i Østmarka utenfor Oslo. (lenke til nyhetssak)
Kartleggingen av ulv i Skandinavia foregår hver vinter i perioden fra 1. oktober og fram til 28. februar, og nye resultater vil komme etter hvert som arbeidet med vinterens bestandsovervåking skrider fram.
– Så langt denne vinteren har overvåkingen påvist 48 til 57 ulver fordelt på ni fylker sør i Norge. Av disse er 38 til 41 ulver kun registrert på norsk side av riksgrensen, forteller Kjørstad.
Høgskolen i Hedmark lager på oppdrag fra Rovdata statusrapporter fra overvåkingen av ulv etter hvert som arbeidet skrider fram. Les den ferskeste rapporten her: Ulv i Norge pr. 15. januar 2013. Foreløpige konklusjoner for vinteren 2012/2013 Rapport 3
Fakta om overvåkingen av ulv:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår og ekskrementer.
- Hovedfokuset er på hvor mange ulvekull som blir født hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revirer.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
- Høgskolen i Hedmark (HiHm) på Evenstad er på oppdrag fra Rovdata gitt ansvaret for overvåkingen av ulveflokker, par og stasjonære, enslige ulver i Norge.
- Statens naturoppsyn (SNO) følger opp de individene som ikke har etablert egne territorier.
- Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt, blir analysert ved laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.