Ved siden av de årlige hitellingene av jerv er DNA-analyser av biologiske prøver, som skit og hår fra jerv, en viktig metode som blir brukt til å følge med på jervebestandens utvikling og størrelse over tid.
Innsamlede skitprøver må leveres til en av SNO sine rovviltkontakter som vil videresende prøvene til Rovdata i Trondheim for DNA-analyser.
Avslører jervens identitet
– I tre av fire tilfeller kan vi ved hjelp av DNA-analysene avgjøre hvilket individ som har etterlat seg skiten. Slik identifisering gjør det mulig å følge jerveindivider over flere år og gir blant annet informasjon om hvilke leveområder individene bruker. I tillegg bruker vi dataene som er samlet inn over flere år til å beregne hvor stor bestanden er, forteller Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
Trenger ditt bidrag
De fleste prøvene som tidligere år er analysert av Rovdata har blitt samlet inn av SNO, og naturoppsynet har ansvaret for både å samle inn selv og å ta i mot prøver som er innsamlet av andre. Innsamlingsperioden er fra 1. januar til 1. juni.
Turgåere, jegere og andre interesserte bidrar i betydelig grad i innsamlingen av data i dagens overvåking, og Kjartan Knutsen, seksjonssjef for Rovvilt i SNO, håper at publikum vil bidra enda mer i innsamlingen av prøver fra jerv.
– Deltakelsen fra publikum er meget viktig og vi håper at enda fler vil samle inn og levere skit og på den måten bidra til en nøyaktig overvåking av jerv i Norge, sier Knutsen.
Plukk bare ved jervspor
Jervskit finnes i mange former: Fra hvite store pølser, når jerven har spist mye bein, til mørke, utflytende ”ruser” som ofte kan være små. Så hvordan kan du så være sikker på at det er etterlatenskaper fra en jerv du finner?
– Plukk kun skit som du finner ved et jervspor, og hvor det ikke er spor etter andre arter, sier Knutsen.
Må ikke berøres
På yttersiden av et jerveekskrement ligger det celler fra tarmen på dyret som har lagt fra seg avføringen, og i disse cellene er det arvestoff som er unikt for dette dyret.
– For at tarmcellene ikke skal gå i forråtnelse er det viktig at prøvene håndteres på korrekt måte, sier Knutsen.
Når du finner en jervskit, ta derfor en ren plastpose rundt hånda og plukk opp skiten. Vreng plastposen rundt den og knyt igjen. Pass på at du ikke berører skiten med annet enn plastposen, og at det ikke blir med for mye snø eller is. Frys ned prøven så snart som mulig, og lever den til en av SNO sine rovviltkontakter som vil sørge for merking og viderelevering til Rovdata.
Husk også å ta bilder og å legge inn observasjonen i rapportsystemet for store rovdyr på www.rovdata.no, eller via vår app.
Publiseres i Rovbasen
Opplysninger som skal følge posen når den leveres er navn og adresse på den som har funnet skiten, dato, stedsnavn, kommunenavn samt kartreferanse. Siden dataene brukes av både forskning og forvaltning, er det svært viktig at stedfestingen er så nøyaktig som mulig. Prøver som mangler disse opplysningene vil ikke bli analysert.
Resultatene blir publisert i Rovbasen slik at alle som ønsker det kan gå inn og sjekke resultatene. Analysene er tidkrevende, og vinterens resultater er vanligvis klare først i desember.
Du kan se en videosnutt som gir et innblikk i hvordan jervebestanden blir overvåket i Norge her.
Oversikt over rovviltkontakter i SNO
Lenke til Rovbasen
Fakta om overvåkingen av jerv:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- Prøvene som er samlet inn i Nord-Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvene fra resten av landet blir analysert ved Uppsala universitet i Sverige.
- Analysesvarene fra de to laboratoriene blir sammenstilt og rapportert i en felles rapport fra Rovdata.