Publikumsløsningen, som inviterer alle til å melde inn observasjoner av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, eller spor og sportegn etter disse, har blitt møtt med stor interesse siden lanseringen 30. november i fjor.

Den har samtidig vekket en del spørsmål hos publikum. For hva blir informasjonen som blir meldt inn egentlig brukt til?

Rovdata har blant annet mottatt henvendelser om løsningen fører til mer nøyaktige bestandstall, om den kan misbrukes ved å registrere uriktig informasjon, og om de innlagte observasjonene kan brukes i jaktsammenheng.

Basert på tillit

– Når det gjelder spørsmålet om misbruk, så har vi stor tiltro til publikum. Vi stoler på at de legger inn observasjoner som de faktisk har gjort og at de ikke registrere uriktig informasjon. Vi har så langt ingen grunn til å tro at det blir lagt inn feil informasjon med viten og vilje, sier Kjørstad og vektlegger at systemet er basert på tillit.

Det er også slik at både Rovdata, Artsdatabanken, Statens naturoppsyn (SNO), andre rapportører og publikum for øvrig bidrar til å kvalitetssikre de innlagte observasjonene.

– Vi har allerede flere eksempler på at observasjoner har blitt endret etter at andre rapportører har gjort den aktuelle rapportøren oppmerksom på feil i dennes observasjon, forteller han.

Lite egnet til jakt

Kjørstad har ikke tro på at publikumsløsningen kan brukes i jaktsammenheng.

– Alle disse artene beveger seg mye og er i stand til å forflytte seg over store avstander på kort tid. I tillegg vil det i de aller fleste tilfeller være en tidsforsinkelse fra en observasjon er gjort og til den blir lagt inn i systemet. Det aktuelle dyret kan i mellomtiden forflytte seg langt unna observasjonsstedet. Vi mener derfor at observasjonene i systemet i liten grad er egnet til jaktmessige formål, sier Kjørstad.

Styrker overvåkingen

Han fremhever at rapportsystemet er opprettet for å være et felles samlingssted for observasjoner, og på denne måten kan bidra til økt kunnskap om artene og hvor de er i Norge.

Noen av observasjonene bidrar til å styrke nøyaktigheten i bestandstallene. Dette gjelder for eksempel de som gir informasjon om at det er født ungekull, som for observasjoner av gaupefamilier, bjørnebinner med unger eller jervehi.

Alle observasjonene vil imidlertid ikke bli undersøkt i felt eller vurdert av SNO.

– Det vil ikke være mulig av praktiske eller ressursmessige årsaker å følge opp alle observasjoner som registreres i systemet. I de fleste tilfeller vil heller ikke observasjoner av enkeltdyr gi viktig informasjon i overvåkingen av artene. Dette skyldes at dagens metoder hovedsakelig er rettet mot å registrere ungekull som blir født av de ulike artene hvert år, sier Kjørstad.

Han forsikrer imidlertid om at alle observasjoner av spesiell interesse for overvåkingen blir forsøkt fulgt opp i felt av SNO, og får en sluttvurdering.

Godt fornøyd så langt

Lederen i Rovdata mener at den nye publikumsløsningen blir det som rapportørene gjør den til.

– Hvis den blir jevnlig benyttet av mange brukere, så vil systemet etter hvert inneholde mye informasjon og kunnskap om artene. Det er for eksempel allerede lagt ut mange foto av spor og sportegn, og også noen foto av dyrene, sier han.

Han er godt fornøyd med bruken av systemet så langt, og har et inntrykk av at publikum også er det.

– Vi håper at flest mulig skal bli brukere av systemet, og at vi i fellesskap kan bidra til økt kunnskap om de ulike artene og om hvor de lever i Norge, avslutter han.

• 23 mars 2011
• Tekst: Jan Arne Stokmo
• Antall visninger: 5952