Årets gaupejakt er omtrent halvveis og rundt 80 dyr har så langt blitt felt av jegerne. Visste du at de døde gaupene blir brukt til å hente fram ny kunnskap om bestanden i Norge?
Hvert år deltar en rekke rovviltjegere i jakten på store rovdyr i Norge. Etter jakta er alle jegerne pålagt å sende skrottene av felte dyr til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim innen 1. juni. Det er imidlertid ikke alle som vet hva de døde dyrene brukes til.
Gir viktig kunnskap
I Trondheim går skrottene gjennom vitenskapelige undersøkelser, som en del av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Ved å snitte opp og telle årringer i hjørnetenner, blir det blant annet slått fast hvor gamle individene er. Ved å studere organene for reproduksjon blir det også påvist om, og i så fall hvor mange unger som hunndyrene kan ha fått.
– De felte rovdyrene blir på denne måten en kilde til ny kunnskap. Informasjonen, som blir hentet fram, blir videre brukt i vitenskapelige analyser som gir oss ny kunnskap om bestandene av de store rovdyrene i Norge, forklarer Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Kan rekonstruere bestander
Forskerne har for eksempel rekonstruert gaupebestanden i Norge bakover i tid ved å studere skrottene til 1019 individer, som ble skutt i perioden fra 1994 til 2009.
Ut fra alder og dødstidspunkt kunne forskerne konkludere med hvilke år de ulike individene levde. Når man i tillegg vet hvor stor den naturlige dødeligheten til arten er, kan man bruke dette for å rekonstruere størrelsen på bestanden bakover i tid.
– Slike beregninger kan bare gjøres på årsklasser hvor det er forventet at stort sett alle individene er døde. Dette gjør at denne metoden ikke kan si noe om størrelsen på bestanden de seneste årene. Men ved å gå cirka fem år tilbake i tid gir metoden rimelig sikre bestandstall for gaupe, sier seniorforsker Henrik Brøseth i Rovdata.
Fant samsvar i bestandstall
Ved hjelp av metoden har forskerne rekonstruert den norske bestanden av gaupe i perioden fra 1994 til 2005. Rekonstruksjonen viser at bestanden hadde en vekst frem mot en topp i 1996 og 1997, hvor etter den deretter har gradvis sunket mot et bunnivå i 2003 og 2004.
– Hvis vi sammenligner den rekonstruerte bestanden mot bestandstallene for gaupe fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, som er basert på tellinger av familiegrupper på sporsnø, ser vi at tallene samsvarer veldig bra mellom disse to uavhengige metodene, sier Kjørstad.
– Dette viser at begge metodene gir rimelig sikre tall på hvor stor gaupebestanden er i Norge, legger han til.
 |
| Antall gauper i Norge basert på rekonstruert bestand (rød) og telling av familiegrupper (blå). De grå stiplede linjene angir usikkerheten i den rekonstruerte bestanden. |
Du kan lese mer om undersøkelser av døde rovdyr under Fallvilt på www.rovdata.no.