GO

 

Uendret jervebestand i Norge

Det er i år påvist 52 jervekull i Norge, og bestanden er estimert til å bestå av cirka 340 voksne individer. Dette er omtrent på samme nivå som i fjor, og bestanden er fortsatt over det nasjonale bestandsmålet.

Uendret jervebestand i Norge
Jervemor og tre valper på vandring. Foto: Statens naturoppsyn (SNO)

Rovdata presenterer i dag en oppdatert bestandsstatus på jerv i Norge basert på de årlige hiregistreringene av jervekull.

Statens naturoppsyn (SNO) har i vinter, vår og sommer kontrollert kjente og nye ynglelokaliteter rundt omkring i landet for å registrere jervekull. Rovdata har deretter kvalitetssikret datamaterialet og oppsummerer i dag resultatene i en ny rapport, som også gir et estimat på antall voksne individer i bestanden.

Stabilt antall kull

– Det ble i år påvist 52 kull med jervevalper i Norge, og dette er omtrent det samme som i fjor (51 kull – lenke til nyhetssak). Bestanden er fortsatt over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige kull, som er bestemt av Stortinget, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Forvaltningen har foretatt hiuttak hvor tispe og/eller valp(er) har blitt avlivet på 6 av de 52 ynglelokalitetene i år. Dermed gjenstår 46 av årets kull. 

Over regionale mål

Det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige kull er fordelt på fem av landets åtte rovviltregioner. De største endringene i antall kull fra i fjor ser vi i rovviltregionen 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) med fire flere påviste kull i år, og region 7 (Nordland) med fem færre kull i år.

– I år er alle regionene på eller over det regionale bestandsmålet, bortsett fra region 8 (Troms og Finnmark), som ikke oppfyller målsettingen om tre kull i Finnmark, forklarer Kindberg.

Forvaltningen har foretatt to hiuttak i region 3, tre i region 6 og ett i region 7.

Bruker et treårig snitt

Det vil variere fra år til år hvor mange jervetisper som får valper, blant annet på grunn av mattilgang og alderssammensetningen til tispene i bestanden.

Rovdata bruker derfor et treårig snitt for å utjevne årlige variasjoner, og det er snittet som har betydning for overføring av forvaltningsmyndighet til rovviltnemdene.

– Basert på gjennomsnittlig antall ynglinger de siste tre årene ligger alle rovviltregionene med fastsatt nasjonalt bestandsmål over bestandsmålet, sier Kindberg.

Omtrent like mange jerver

Ut fra antall påviste jervekull estimerer Rovdata hvor mange voksne jerver som er i bestanden. Til det anvender vi kunnskap om hvor mange jerver det er i en bestand for hver tispe som føder valper. 

Det brukes et treårig snitt også her, da et enkelt år med lav eller høy reproduksjon ikke nødvendigvis tilsvarer en nedgang eller oppgang i antall voksne jerver i bestanden.

– Det nasjonale bestandsestimatet basert på antall ynglinger de tre siste årene anslår bestanden til å være omtrent 340 voksendyr i Norge (usikkerhetsintervall: 293–400), som er omtrent uendret fra de siste årene, avslutter Kindberg.

Det gjennomføres årlig også en nasjonal innsamling og DNA-analyse av prøver fra jerv. Fra DNA er den norske bestanden estimert til å bestå av 352–400 individer i 2025. Tall fra den DNA-baserte overvåkingen av jerv publiseres normalt i desember hvert år.

Les hele rapporten her:
Brøseth, H. & Tovmo, M. 2026. Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2026. NINA Rapport 2812. Norsk institutt for naturforskning.

Fakta om overvåkingen av jerv:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
  • Det anvendes to metoder i overvåkingen; den ene går ut på å registrere hvor mange valpekull som blir født hvert år. Den andre innebærer DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
  • Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
  • Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
  • SNO står hovedsakelig for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre. 
  • DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
  • Resultatene fra hiregistreringene publiseres i en nasjonal rapport 1. oktober hvert år.

Kontaktpersoner i Rovdata:

Skriv ut

Nyheter fra Rovdata