I år er det påvist litt flere vellykkede hekkinger og økt ungeproduksjon hos kongeørna, sammenlignet med i fjor. Det viser resultatene fra årets overvåking av arten i 12 faste områder spredt rundt omkring i landet, melder Rovdata.
I Norge overvåkes kongeørn (Aquila chrysaetos) med to metoder. I ekstensivovervåkinga kartlegges antall hekketerritorium over hele landet i løpet av en femårsperiode. I intensivovervåkinga utføres det en årlig overvåking av 12 utvalgte områder med 15 kongeørnterritorier i hver av dem, og det er resultatene fra denne overvåkingen som nå er klar.
Flere vellykkede hekkinger og unger
De tolv utvalgte intensivområdene er valgt for å få ei god dekning av landet i både nord-sør- og kyst-innlandsgradienten. Overvåkingen utføres i regi av Rovdata, og vi overvåker hekkestatus i territoriene og ungeproduksjon. Det gjør det mulig å følge med på endringer i bestanden.
– I år ble det registrert 50 vellykkede hekkinger med totalt 62 unger eldre enn 50 døgn, og den gjennomsnittlige produksjonen per territorium var 0,34 unger. Dette er noe opp fra i fjor, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Forrige år ble det påvist 47 vellykkede hekkinger med 53 unger eldre enn 50 døgn, og en ungeproduksjon på 0,29 unger per territorium. Årets resultat er også en økning fra 2020.
Hadde høyest ungeproduksjon
Den høyeste produksjonen per territorium ble registrert i Åmotsdalen og Dividalen, med et snitt på 0,6 unger. Det er 29 år siden sist det var registrert så høy produksjon i Åmotsdalen. Men det er også i år noen intensivområder med lav produksjon. I de to områdene i Sør-Øst Norge (Møsvatn og Solhomfjell) var det til sammen kun én vellykket hekking med én unge.
Nedgang i TOV-områdene
Seks av de tolv intensivområdene har blitt overvåka siden 1990-tallet gjennom tidligere Program for terrestrisk naturovervaking (TOV). I disse områdene har man derfor data på ungeproduksjon fra lengre tilbake i tid. I TOV-områdene ble det i år produsert i gjennomsnitt 0,32 unger per territorium, som er en ørliten nedgang fra 0,36 unger i fjor.
– Den gjennomsnittlige ungeproduksjonen i TOV-områdene har stort sett hatt en nedadgående kurve siden starten av overvåkingen i 1992 og fram til i dag, selv om det er stor variasjon mellom år og områder, sier Kindberg.
Beregner voksenoverlevelse
I to av områdene med intensivovervåking (Finnmarksvidda og Fauske) blir det også samlet inn DNA-materiale for å overvåke eventuelle endringer i den årlige voksenoverlevelsen. Nytt for i år er at det også har vært mulig å beregne voksenoverlevelse for Fauske.
DNA-analyser av mytefjær samlet ved reir og av prøver fra unger påviste i år 18 ulike voksne individer i intensivområdet på Finnmarksvidda, hvorav 7 hanner og 11 hunner. I området Fauske ble det påvist 20 ulike voksne individer, hvorav 9 hanner og 11 hunner. I fjor var de tilsvarende tallene henholdsvis 12 og 13 ulike individer for Finnmarksvidda og Fauske.
– Vi ser at den årlige overlevelsen for voksen kongeørn på Finnmarksvidda var 0,89 fra 2012 til 2022, og 0,86 for voksen kongeørn i Fauske i perioden fra 2015 til 2022, forklarer Oddmund Kleven, forsker i Rovdata. Det var ingen forskjell mellom år eller mellom hunner og hanner i årlig voksenoverlevelse i løpet av disse tidsperiodene.
Les hele rapporten her:
Mattisson, J. & Kleven, O. 2022. Overvaking av kongeørn i Noreg 2022. Resultat frå 12 intensivt overvaka område. NINA Rapport 2211. Norsk institutt for naturforskning.
Fakta om overvåkingen av kongeørn:
- Kongeørnbestanden i Norge overvåkes i det som kalles en intensiv og ekstensiv overvåking.
- I den ekstensive overvåkingen kartlegges nåværende og tidligere hekketerritorier over hele landet hvert femte år.
- I den intensive overvåkingen følges ungeproduksjon og voksenoverlevelse i tolv faste områder spredt utover landet.
- Hvert intensivområde består av 15 faste kongeørnterritorier som blir fulgt opp i flere årlige besøk for å kartlegge hekkestatus og ungeproduksjon.
- I to intensivområder (Fauske og Finnmarksvidda) blir det i tillegg samlet inn DNA for å overvåke endringer i den årlige voksenoverlevelsen.
- Seks av intensivområdene har vært overvåket siden 1990-tallet gjennom Program for terrestrisk naturovervåking (TOV)
- Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Data fra begge overvåkingsmetoder registreres i Rovbase, som er miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn.
- Resultatene rapporteres inn til Rovdata for kvalitetssikring, sammenstilling og sluttrapportering.
Kontaktpersoner i Rovdata: