Rovdata har registrert lavere ungeproduksjon hos kongeørn i Norge i år, sammenlignet med i fjor. I seks av områdene med kongeørnovervåking er produksjonen nesten halvert siden oppstarten i 1992.
Kongeørnunge. Foto: Odd Frydenlund Steen/Rovdata
Resultatene presenteres i en ny rapport fra Rovdata etter årets overvåking av kongeørn, som utføres i tolv utvalgte intensivområder over hele landet. Formålet med overvåkingen er å se på produksjon av unger og voksenoverlevelse for å kunne følge endringer i bestanden. Seks av områdene er fulgt tett av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) siden 1992, mens overvåkingen i resten av intensivområdene startet i 2013.
Færre vellykka hekkinger
Hvert år kontrolleres de tolv intensivområdene for territoriehevdende og hekkende kongeørnpar, og unger som er eldre enn 50 døgn registreres. Ut fra dette beregnes ungeproduksjon, det vil si hvor mange unger som er produsert i gjennomsnitt per territorium. Hvert intensivområde består av 15 kongeørnterritorier.
– Det har vært en nedgang i ungeproduksjon for kongeørna i intensivområdene sammenliknet med i fjor. I år ble det registrert 40 vellykka hekkinger, mot 47 i fjor. Det var også totalt 47 unger eldre enn 50 døgn, mot 59 i områdene i fjor. Det gir i snitt en ungeproduksjon på 0,26 unger per territorium i år, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Nedgang i TOV-områder
Den gjennomsnittlige ungeproduksjonen i TOV-områdene har stort sett hatt en nedadgående kurve siden starten av overvåkingen i 1992 og fram til i dag, selv om det er stor variasjon både mellom år og områder.
– Analyser på ungeproduksjonen i TOV-områdene viser en nedgang på 46 prosent i ungeproduksjon siden overvåkinga startet i 1992. Hva dette skyldes vet vi ikke i dag, forklarer Kindberg.
Ser på voksenoverlevelse
I to av områdene med intensivovervåking (Finnmarksvidda og Fauske) samles det inn fjær (mytefjær og fjær fra unger) for DNA-analyser.
I år ble det påvist 24 ulike voksne individer med metoden i intensivområdet Finnmarksvidda, hvorav 11 hanner og 13 hunner. De fleste av kongeørnene var kjent fra foregående år.
– Årlig overlevelse for voksne kongeørner på Finnmarksvidda ble estimert til 0,92. Det var ikke noe bevis for en forskjell mellom år eller kjønn i overlevelse hos voksne kongeørn i perioden fra 2012 til 2020, forteller Oddmund Kleven, forsker i Rovdata.
For intensivområdet Fauske er det foreløpig for lite data til å estimere voksenoverlevelse.
Rovdata har nylig også presentert en ny bestandsstatus for kongeørn i Norge basert på resultatene fra den intensive og ekstensive overvåkinga av kongeørn i perioden 2015 til 2019. Les saken her: Stabil kongeørnbestand i Norge (lenke)
Les hele rapporten her:
Tovmo, M., Mattisson, J. & Kleven, O. 2020. Overvaking av kongeørn i Noreg 2020. Resultat frå 12 intensivt overvaka område. NINA Rapport 1927. Norsk institutt for naturforskning.
Fakta om overvåkingen av kongeørn:
- Bestanden overvåkes gjennom å kartlegge nåværende og tidligere hekketerritorier over hele landet i en ekstensiv overvåking.
- I tillegg gjennomføres det årlig en intensiv overvåking av ungeproduksjon og voksenoverlevelse i tolv utvalgte områder i ulike deler av landet.
- Overvåkingen i intensivområdene utføres av lokale personer med lang erfaring og god kunnskap om kongeørn.
- Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Data fra begge overvåkingsmetoder registreres i Rovbase, som er miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn.
- Resultatene rapporteres inn til Rovdata for kvalitetssikring, sammenstilling og sluttrapportering.
Kontaktpersoner i Rovdata: