En ny bestandsstatus for kongeørn i Norge er klar og bestanden er innenfor det nasjonale bestandsmålet, viser en ny rapport fra Rovdata.
Kongeørn med unger. Foto: Arve Østlyngen
Rovdata har gått gjennom 1382 registrerte kongeørnterritorier i Norge og anslår at mellom 914 og 1145 av dem har vært okkupert av hekkende par med kongeørn en eller flere ganger i de siste fem årene.
1027 hekkende par
– Vi anslår den norske kongeørnpopulasjonen til 1027 (914-1145) hekkende par i perioden 2015-2019. Dette er noe høyere enn estimatet på 963 hekkende par for perioden 2010-2014, men det ligger godt innenfor usikkerheten i estimatet til den forrige femårsperioden på 652-1139 hekkende par, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata
Bestanden vurderes derfor som stabil og innenfor målet Stortinget fastsatte på 850-1200 hekkende par på landsbasis.
Stor gjennomgang
Overvåkingen av kongeørn er i dag delt inn i to deler; en intensiv overvåking med årlig oppfølging av 12 faste kongeørnområder spredt utover landet, og en mindre regelmessig ekstensiv overvåking med kartlegging av territorier over hele landet.
Rovdata har gått gjennom data fra samtlige 1382 territorier som er lagt inn i Miljøforvaltningens database Rovbase, hvorav 1202 fra såkalte ekstensivområder og 180 fra intensivområder.
– Av de ekstensivt overvåkede territoriene har 533 (44 prosent) blitt besøkt av feltpersonell en eller flere ganger i perioden 2015-2019. Av disse igjen var 398 okkupert av kongeørn minst ett av årene i femårsperioden. Til sammenligning var 178 av 180 av de intensivt overvåkende områdene okkupert en eller flere sesonger i samme periode, sier Jenny Mattisson, forsker i Rovdata.
Usikkerhet rundt tall
For å ta høyde for at ikke-besøkte territorier kan ha hekkende par, og for at besøkte territorier uten aktivitet likevel kan være okkupert, så har forskerne benyttet en modell som estimerer sannsynlighet for tilstedeværelse i et gitt territorium (en såkalte site-occupancy-modell).
Siden mange av de kjente kongeørnterritoriene ikke er besøkt de siste fem årene, og ikke alle egnede områder er kartlagt, er det knyttet noe usikkerhet til både de fylkesvise og det nasjonale bestandstallet.
– Graden av usikkerhet varierer mellom fylker, der noen fylker og områder har svært god og oppdatert kunnskap om kongeørnas status, mens det i andre fylker er mangelfull kunnskap og en del territorier som ikke er besøkt, forklarer Mattisson.
Bør sjekke kjente og nye territorier
Rovdata anbefaler derfor at man de neste fem årene fokuserer på å besøke kjente territorier som ikke er kartlagt på lang tid, men også kartlegger områder egnet for kongeørn, men som ikke har kjent forekomst i dag. Dette vil styrke overvåkningen og redusere usikkerheten i fremtidige estimater av antall hekkende kongeørn i Norge.
Les hele rapporten her:
Mattisson, J., Nilsen, E.B. & Brøseth, H. 2020. Estimering av antall hekkende par kongeørn basert på kjent forekomst i Norge for perioden 2015-2019. NINA Rapport 1858. Norsk Institutt for Naturforskning.
Fakta om overvåkingen av kongeørn:
- Kongeørna lever i par som okkuperer faste territorier. Arten er utbredt over store deler av Norge, med unntak av sørøstlige deler av landet hvor den opptrer kun sporadisk.
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av kongeørn i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
- Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Bestanden overvåkes gjennom å kartlegge hekketerritorier over hele landet i en ekstensiv overvåking, og ved årlig intensiv overvåking av ungeproduksjon og voksenoverlevelse i tolv utvalgte områder i ulike deler av landet.
- Den ekstensive overvåkingen utføres hovedsakelig av Statens naturoppsyn (SNO).
- Data fra begge overvåkingsmetoder registreres i Rovbase (lenke), som er miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn.
- Resultatene fra den intensive overvåkingen rapporteres inn til Rovdata for kvalitetssikring, sammenstilling og sluttrapportering.