Rovdata oppfordrer alle til å ha med seg rene plastposer på tur og bruke dem til å plukke opp biologisk materiale fra jerv for DNA-analyser. Prøver skal leveres til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt.
Innsamling av jervskit. Foto: Tord Bretten/Statens naturoppsyn
I SNO står rovviltkontaktene klare til å ta imot skit- og hårprøver fra jerv i hele landet. Prøvene vurderes av SNO, som ved mistanke om at de stammer fra jerv, registrerer prøven i Rovbase og videresender dem til Rovdata for DNA-analyser.
Brukes i overvåkingen
Resultatene fra analysene brukes til å overvåke og kartlegge arten i Norge og Sverige, og til å vurdere hvordan den utvikler seg over tid.
– Analyser av hår og ekskrementer fra jerv kan vise om prøven faktisk stammer fra jerv, hvilket individ det dreier seg om og kjønn på dyret. Når vi kobler resultatene med tidligere prøver, så kan det fortelle om jerven er kjent fra før, størrelsen på reviret og slektskap, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Ha poser klar i lomma
Innsamlingsperioden for biologiske prøver fra jerv er fra 1. januar til 1. juni hvert år. Publikum oppfordres til å ha rene plastposer klar i lomma når de beveger seg i skog og fjell. Rovdata er spesielt interessert i prøver av hår og ekskrementer som finnes i tilknytning til jervespor.
Jerven er gjerne innom og markerer på synlige punkt i terrenget, som stein som stikker opp av snøen, enkeltstående trær mv. og hår kan ofte finnes på trestammer og kvister etter at jerven har markert eller klatret.
– Husk å ikke ta direkte på skiten, men vreng posen rundt prøven, slik du ville gjort med en hundeskit og knyt igjen. Kun én skitprøve i hver pose og merk posen med funnsted. Ta med prøven hjem og frys den ned fram til overlevering til SNO, forklarer Kindberg.
For hårprøver du finner er det litt annerledes. Hårprøver kan også oppbevares i en pose under turen, men de bør legges over i en tørr konvolutt når man kommer hjem. Det er bare hår som har en hårrot som inneholder DNA. Hårprøver skal ikke fryses ned!
Få med viktig informasjon
Alle prøver som sendes inn analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
Husk å merke prøver riktig før de overleveres til SNO. Navn og adresse på de som fant prøvene må være med, i tillegg til informasjon om sted, dato, kommune og kartreferanse for funnet.
– Vi legger alle prøvesvar fortløpende ut i Rovbase etter hvert som de er ferdig analysert, sier Kindberg.
Du kan selv sjekke resultater i Rovbase (lenke).
Finn rovviltkontakter i SNO her. (lenke)
Lær om sporavtrykkene til jerv (lenke)
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
· Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
· Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
· Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
· Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
· Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
· SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
· Prøvene som er samlet inn i Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
· Analysesvarene fra laboratoriet blir sammenstilt og rapportert i en rapport fra Rovdata.