Tradisjonen tro oppfordrer Rovdata folk på tur til å samle inn jervebæsj i påska. Prøver kan plukkes opp i plastposer og leveres til Statens naturoppsyn (SNO) i området.
Rovdata analyserer innleverte prøver av skit og hår for DNA, og prøveresultatene gir mye kunnskap om jervebestanden i landet.
På samme måte som påskekrim på melkekartongen og påskenøtter på NRK gjentar seg hvert år, har det nærmest blitt en tradisjon å oppfordre til innsamling av bæsj og hår fra jerv i påska.
– Vi i Rovdata oppfordrer folk som beveger seg ute i naturen i påska til å ha med seg en plastpose i lomma eller sekken, slik at de kan plukke med seg jervebæsj de kommer over. Det er fortsatt mye snø i fjellet flere steder og gode sjanser for å finne ekskrementer fra jerv. Vi ønsker kun prøver som oppdages ved siden av et jervespor, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Alle prøver skal leveres til lokale rovviltkontakter i SNO.
Bruk en ren plastpose
Den årlige innsamlingen av prøver fra jerv starter 1. januar og varer til 1. juni. Det gjøres en betydelig innsats av SNO, men innsamlete prøver fra publikum utgjør et viktig bidrag i overvåkingen.
– Ha gjerne plastposen klar i lommen når du drar ut og bruk den til å plukke opp jervskiten. Ikke ta direkte på skiten, men vreng posen rundt prøven, slik du ville gjort med en hundeskit og knyt igjen. Husk: kun en skitprøve per pose. Frys ned skitprøven når du kommer hjem fram mot overlevering, forklarer Kindberg.
Hårprøver du finner kan også oppbevares i en pose under turen, men bør legges over i en tørr konvolutt når du kommer hjem. Det er viktig å huske på at hårprøver ikke skal fryses ned!
Prøvesvar i Rovbase
SNO vil vurdere prøvene, og registrere aktuelle prøver i Rovbase før prøvematerialet sendes til Rovdata
– Det er viktig at du før overlevering til SNO husker å merke prøvene korrekt. Det skal være med navn og adresse på prøvefinner, og informasjon om funnsted, funndato, kommune og kartreferanse. Vi vil legge alle prøvesvar forløpende ut i Rovbase etter hvert som prøvene er analysert, forteller Kindberg.
Du kan selv sjekke resultater i Rovbase (lenke).
Avslører fakta om jerven
Gjennom DNA-analysene kan Rovdata fastslå om den innsamlete prøven er fra jerv, om individet er kjent fra tidligere, størrelsen på reviret og slektskap. Dette er viktig informasjon for overvåkingen og for kartlegging av bestanden og dens utvikling over tid.
Lær om rovdyrspor
Du kan dele dele observasjoner av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, eller spor og andre sportegn etter disse artene, i Skandobs gjennom hele året på internett eller app.
Er du usikker på hvilken art som har etterlatt et sporavtrykk? Les mer om rovdyrenes spor og studer sporbilder for hver art på våre nettsider: Brunbjørn (lenke), Gaupe (lenke) Jerv (lenke) Ulv (lenke). Du kan også lese mer om hvordan du kan bidra i overvåkingen her.
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- Prøvene som er samlet inn i Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
- Analysesvarene fra laboratoriet blir sammenstilt og rapportert i en rapport fra Rovdata.