Jerven har ingen tydelige barrierer i Skandinavia og kan spre genene sine over store områder. Det viser en ny studie, hvor materiale fra om lag 1 700 jerver fra hele utbredelsesområdet i Fennoskandia er undersøkt.
Jerv. Foto: Petter Kaald/Statens naturoppsyn
Forskerne undersøkte likheter og ulikheter i arvematerialet (DNA) hos jerv i Norge, Sverige og Finland, og i hvilken grad det er utveksling av individer mellom ulike deler av Fennoskandia (den skandinaviske halvøy og Finland). Det ble gjort ved å benytte ulike genetiske markører, et betydelig antall prøver og omfattende statistiske analyser.
Østlige gener sør i Finland
Hovedformålet med prosjektet var å estimere flyten av østlige gener til den skandinaviske, og spesielt den nordsvenske, delen av jervebestanden. Forskerne fant en betydelig genetisk utveksling (reproduserende migranter) mellom jerv i den sentrale delen av Skandinavia og den nordlige delen av Fennoskandia (Troms og Finnmark, Finsk Lappland og den nordligste delen av Norrbotten i Sverige).
– Jerven sør i Finland framstår mer isolert og har en egen genetisk signatur. Vi ser spor etter den også i Nord-Finland, spesielt nær riksgrensen mot Russland, sier forsker Oddmund Kleven i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Gener og geografi henger sammen
– Dette er en østlig genetisk variant, som trolig også er representativ for jervebestanden i vestlige deler av Russland. Innvandringen fra øst ser ut til å ha vært begrenset frem til nå, men det er et betydelig potensial for flyt av østlige gener inn til den nord-svenske og nord-norske delen av jervebestanden. Det ser vi på den relativt frie flyten av gener over store deler av Fennoskandia, og det faktum at vi finner den østlige varianten også i Nord-Finland, forklarer Kleven.
Analysene viser også at det er en viss genetisk ulikhet innad i den skandinaviske bestanden. Forskjellene blir gradvis større, etter hvert som den geografiske avstanden øker.
– Et slikt mønster er svært vanlig i bestander som er sammenhengende over store områder. Det gjelder også arter med meget stor kapasitet til å vandre, slik som jerven, avslutter Kleven.
Prosjektet ble gjennomført på oppdrag fra Naturvårdsverket. Hensikten var å skaffe data for å kunne vurdere status for bestanden av jerv i Sverige.
Les hele rapporten her.
Kontaktpersoner:
Oddmund Kleven, forsker i NINA
Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata