Rovdata har kvalitetssikret datamaterialet fra årets hiregistrering av jervekull over hele landet. Det er i år påvist 57 jervekull i Norge, som er en oppgang på 17 kull fra i fjor.
Jervekull registrert i Hedmark. Foto viltkamera: Statens naturoppsyn (SNO)
– Årets resultat på 57 kull er en økning på 42,5 prosent fra i fjor. Mens man i fjor befant seg omtrent på det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige kull med jervevalper, er vi i år et godt stykke over igjen, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Tisper føder ikke hvert år
Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 39 årlige jervekull i Norge. De 40 jervekullene i 2017 var det laveste antall som er påvist i landet siden 2002. De markerte da en nedgang på ti kull, fra 50 påviste kull, i 2016.
Man skal imidlertid ikke legge for stor betydning i variasjoner i antall jervekull mellom enkeltår. Det vil variere hvor mange av tispene som føder valper hvert år, blant annet på grunn av alder, om de fødte valper året før og tilgang på mat.
– Den betydelige oppgangen fra i fjor kan skyldes at en større andel hunner i populasjonen reproduserte seg i år enn i fjor, forklarer Kindberg.
Stabil jervebestand
Hvor mange voksne jerv det er i bestanden blir beregnet ut fra antall påviste jervekull. Nettopp fordi antall påviste kull vil variere mellom enkeltår, anvender man et gjennomsnitt for de tre siste årene til beregningene.
– Mens antall kull har gått opp i år har antall jerv i bestanden gått litt ned, fra 324 i fjor til 307 voksne individer i år. Dette er imidlertid en såpass liten forandring at bestanden anses som å ha holdt seg stabil, sier Kindberg.
Alle regioner på eller over målet
Det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull er fordelt i utvalgte forvaltningsregioner for rovvilt. De største endringene fra i fjor til år har funnet sted i region 3 Oppland, region 5 Hedmark og i region 6, som består av Trøndelag og Møre og Romsdal.
Mens det er en nedgang på tre kull i Oppland, er det i Hedmark og Midt-Norge påvist en oppgang på henholdsvis sju og ti kull fra i fjor. I regionene 7 Nordland og 8 Finnmark og Troms ble det registrert en oppgang på henholdsvis to og én yngling sammenlignet med i fjor.
– Hvis man ser på snittet for de tre siste årene, som har betydning for overføring av forvaltningsmyndighet til rovviltnemdene, så er alle rovviltregioner over eller på bestandsmålet i år, avslutter Kindberg.
Tre kull i hiuttak
Etter vedtak av Miljødirektoratet er det gjennomført hiuttak av 3 av de 57 påviste jervekullene i år. Det er skutt to tisper og fem valper
Les hele rapporten her:
Tovmo, M. & Mattisson, J. 2018. Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2018. – NINA Rapport 1553. 20 s.
Fakta om overvåkingen av jerv:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Det anvendes to metoder i overvåkingen; den ene går ut på å registrere hvor mange valpekull som blir født hvert år. Den andre innebærer DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står hovedsakelig for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
- Resultatene fra hiregistreringene publiseres i en nasjonal rapport 1. oktober hvert år.
- Tallene blir også sammenstilt med svenske resultater og publisert i en felles skandinavisk rapport 1. november hvert år.
Kontaktpersoner i Rovdata: