I fjor ble det registrert til sammen 657 jerver i Norge og Sverige ved hjelp av innsamling og DNA-analyser av prøver. Nytt for året var at svenskene hadde utvidet innsamlingen til å dekke hele landet.
Jerv. Illustrasjonsfoto: Petter Kaald/SNO
Innsamling og DNA-analyser av skit- og hårprøver brukes til overvåking av jerv med felles metoder i Norge og Sverige, og samarbeidet er allerede godt utbygd mellom landene.
I Norge har vi hatt en landsomfattende innsamling av biologiske prøver siden 2008. Også i Sverige er det praktisert innsamling over store deler av landet siden 2002, men nå er den altså utvidet til å gjelde hele vårt naboland.
Gir bedre overvåking
– Genetiske analyser har blitt et viktig verktøy i rovviltovervåkingen i Skandinavia. Analysene kan fortelle om bestandsstørrelse, populasjonsstruktur og utveksling mellom delbestander. Når vi nå har en landsdekkende innsamling av jerveprøver både i Norge og Sverige de neste årene, vil vi få et godt utgangspunkt for å beregne bestanden på skandinavisk, nasjonalt og fylkesnivå, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
Påviste 313 jerver i Norge
I en ny rapport legger Rovdata fram resultatene fra DNA-overvåkingen i Norge, Sverige og Finland de to siste vintrene.
– Det er i Norge i 2016 og 2017 registrert henholdsvis 309 og 313 jerver med en eller flere prøver innenfor landets grenser. Med drøyt 300 registrerte individer i fire av de fem siste årene, kan det se ut som at jervebestanden har holdt seg relativt stabil i perioden, med et mulig unntak i fjor. Dette er i tråd med tallene fra de årlige yngleregistreringene av jerv, som indikerer en stabil bestand på 340-350 jerver i perioden fra 2013-2016, fulgt av en nedgang til 324 individer i fjor, forteller Flagstad.
Viktig innsamling i Norrbotten
I Sverige registrerte man i fjor 382 ulike jerver, hvorav 34 også er påvist på norsk side av grensen. Man erfarer spesielt en økt innsamling av jerveprøver og registrerte individer i Norbotten.
De 657 jervene som ble påvist i Skandinavia i fjor, er registrert gjennom 2292 fungerende prøver.
– Det er analysert en imponerende mengde prøver fra fjorårets innsamling og i gjennomsnitt er hver av de påviste jervene representert med 3,5 prøver, sier Flagstad.
Mange kjente individer i Norge
Antall individer identifisert fra DNA er et minimumstall for bestandsstørrelse, eller snarere et uttrykk for hvor mange jerver som har vært påvist innom de respektive land, regioner eller fylker. Det er foreløpig ikke klart hvor stor andel av den faktiske bestandsstørrelsen som disse minimumstallene utgjør.
– I Norge vurderes denne andelen å være høy, da det generelt er god dekningsgrad i innsamlingen, et stort antall analyserte prøver, og en høy andel tidligere kjente individer blant døde voksne jerver, forklarer Flagstad.
Det jobbes for tiden med å utvikle en ny modell for bestandsestimering ut fra DNA i en bestand som den skandinaviske, der jervene kan bevege seg mellom delbestander og over landegrenser. Nye modeller ventes levert av prosjektet Rovquant i løpet av 2019.
Fanger opp grensejerver
– I en slik utvidet modell vil man kunne fokusere både på de ulike individenes områdebruk for å ta høyde for grenseproblematikken på en tilfredsstillende måte, samtidig som fangsthistorikken, det vil si hvilke år de ulike individene er påvist, kan bidra til å redusere modellens sårbarhet for mellomårsvariasjon i antall innsamlede og fungerende prøver. Da vil vi ha tre år med heldekkende innsamling på jerv også i Sverige, som vil utgjøre et meget godt grunnlag for presise anslag på bestandsstørrelse i den skandinaviske jervebestanden, avslutter Flagstad.
Les hele rapporten her:
Flagstad, Ø., Kleven, O., Spets, M. H., Eriksen, L. B., Halvorsen, B. U., Andersskog, I. P. Ø., Hemp-hill, E. K., Johansson, M., Ekblom, R., Ellegren, H. & Brøseth H. 2018. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2016 og 2017. NINA Rapport 1483. Norsk institutt for naturforskning.
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- To metoder: Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.