Rovdata oppfordrer turfolket og andre som er ute i naturen i påska til å plukke med seg jervebæsj man finner og levere den inn til Statens naturoppsyn (SNO).
Innsamling av jerveskit. Foto: Vegar Pedersen/SNO
Rovdata anvender DNA-analyser av skit og hår fra jerv til å overvåke arten i Norge, og årets innsamling av prøver er godt i gang.
– Vi oppfordrer publikum til å ha en plastpose klar i sekken som kan brukes til å plukke opp jerveskit som de finner ved siden av jervespor i snøen. Påska er en tid hvor mange er på turer i fjellet og med en god del snø flere steder i landet er sjansene gode for å komme over spor etter arten, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Brukes i overvåking
Gjennom DNA-analysene kan Rovdata fastslå om den innsamlete prøven er fra jerv, om individet er kjent fra tidligere, størrelsen på reviret og slektskap. Dette er viktig informasjon for overvåkingen og for kartlegging av bestanden og dens utvikling over tid.
Ha med ren plastpose
Innsamlingen av biologiske prøver fra jerv startet 1. januar 2018 og varer frem til 1. juni.
– Vi ønsker å motta alle prøver som dere finner i nærheten av et jervespor. Ha gjerne plastposen klar i lommen når du drar ut og bruk den til å plukke opp jervskiten. Ikke ta direkte på skiten, men vreng posen rundt prøven, slik du ville gjort med en hundeskit og knyt igjen. Husk: kun en skitprøve per pose. Frys ned skitprøven når du kommer hjem fram mot overlevering, forklarer Kindberg.
Hårprøver du finner kan også oppbevares i en pose under turen, men bør legges over i en tørr konvolutt når du kommer hjem. Det er viktig å huske på at hårprøver ikke skal fryses ned!
Skal overleveres til SNO
Alle innsamlete prøver skal leveres til naturoppsynet for vurdering. SNO vil vurdere og registrere aktuelle prøver i Rovbase og videresende prøvematerialet til Rovdata. SNO legger også ned en betydelig innsats for innsamling av prøver i felt. Alle innsendte prøver analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
– Det er viktig at du før overlevering til SNO husker å merke prøvene korrekt. Det skal være med navn og adresse på prøvefinner, og informasjon om funnsted, funndato, kommune og kartreferanse. Vi vil legge alle prøvesvar forløpende ut i Rovbase etter hvert som prøvene er analysert, avslutter Kindberg.
Rovdata vil etter påske presentere en rapport med resultater fra fjorårets innsamling og DNA-analyser av prøver i Skandinavia.
Du kan selv sjekke resultater i Rovbase (lenke).
Bruk Skandobs!
Rovdata oppfordrer alle som observerer gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, eller spor og andre sportegn etter artene, om å melde fra om observasjonen. Rapportsystemet Skandobs kan anvendes til å melde fra om alle typer observasjoner. Systemet er felles for Norge og Sverige, og er tilgjengelig via app på mobiltelefon og internett.
– Alle innlagte observasjoner i Skandobs blir vurdert, og observasjoner som er viktige for overvåkingen og bestandstall vil i Norge bli fulgt opp i felt av SNO. I Sverige utføres feltkontrollene av länsstyrelsene. Med Skandobs-appen klar på din mobiltelefon er du kun få tastetrykk unna å dele når og hvor observasjoner er gjort og hva du har sett. Appen bruker telefonens GPS og kamera, sier Kindberg.
Undersøk rovdyrspor på nett
Er du usikker på hvilken art som har etterlatt et sporavtrykk? Les mer om rovdyrenes spor og studer sporbilder for hver art på våre nettsider: Brunbjørn (lenke), Gaupe (lenke) Jerv (lenke) Ulv (lenke). Du kan også lese mer om hvordan du kan bidra i overvåkingen her, og om hvordan du tar i bruk Skandobs-appen her.
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- Prøvene som er samlet inn i Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
- Analysesvarene fra laboratoriet blir sammenstilt og rapportert i en rapport fra Rovdata.