DNA-analyser av skitprøver bekrefter at jervetispa i Bymarka i Trondheim fortsatt holder stand. Hun har nå blitt rekordgammel.
Jervespor i solnedgang på Bosbergheia i mars i år. Foto: Jarl Koksvik
Jervetispa, kjent som Jervtrud, Bymarkajerven, Vaffeljerven eller «Ind50», ble første gang registrert i Spekedalen i Hedmark fylke i 2001. Allerede tidlig påfølgende vinter dukket de første spormeldingene opp fra Bymarka i Trondheim, og jervetispa er siden registrert med jevne mellomrom gjennom DNA-analyser av innsamlete prøver i området.
Ferske DNA-analyser gjennomført av Rovdata bekrefter at hun fortsatt er i området.
Minst 18 år gammel
– Vi har analysert skitprøver funnet på Bosbergheia 29. mars i år og prøvene viser seg å stamme fra den omtalte Bymarkajerven, også kalt «Ind50». Dette er ei jervetispe som nå er minst 18 år gammel, og kanskje eldre. Dette er den eldste kjente alderen på en viltlevende jerv i Norge, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Den forrige rekorden tilhørte ei tispe på 17 år, som ble felt i Meldal i 2010.
Uvanlig historie
Det er ikke påvist andre jerver i Bymarka-området, så alt tyder på at den eldre tispa lever som ensom jerv i området. Dette er ett av flere bemerkelsesverdige fakta i historien om Bymarkajerven.
– Hun ble første gang registrert i en ekskrementprøve samlet inn i forbindelse med et hiuttak i Hedmark våren 2001. Tispa hadde den gang etablert seg med eget revir, hvor hun altså fødte et valpekull samme året. Valpene ble tatt ut, mens tispa slapp unna. Hun forlot deretter hjemmeområdet og dukket opp i Bymarka cirka 15 mil i luftlinje unna, tett på folk og Trondheim by, og har siden oppholdt seg der uten andre jerver i nærheten. Det er svært sjelden at revirhevdende jerv forlater hjemmeområdet sitt på denne måten, så hele denne historien er rimelig spesiell, forklarer Kindberg.
Siden jervetisper er minst to år gamle når de føder valper for første gang, og gjerne også tre eller fire år gamle, er jervetispa født i 1999 eller tidligere.
Tok med skitprøve
Det var Jarl Koksvik som tilfeldigvis fant ekskrementprøven etter jervetispa i mars under en tur i marka.
– Jeg var på skitur i marka med hunden på kvelden og kom tilfeldigvis over veldig mye spor i snøen i området mellom Gråkallen og Elgsethytta. Sporene dukket opp igjen oppe på heiene hvor jerven hadde krysset mye fram og tilbake. Jeg fulgte sporene og etter hvert fant jeg et ekskrement som jeg mistenkte at jerven hadde etterlat seg, forklarer han.
Koksvik er til daglig ansatt i Miljødirektoratet og syns det er interessant å følge med på jervetispa i Bymarka. Han hadde tilfeldigvis en pose med seg og fikk samlet opp to prøver til DNA-analyser hos Rovdata, i håp om at de kunne fortelle mer om dyret.
Prøvene viste seg altså å stamme fra den rekordgamle jervestispa.
Lite leveområde
Bymarka i Trondheim er et lite leveområde for en jerv. Voksne tisper har ofte leveområder på flere hundre kvadratkilometer, mens Bymarka kun utgjør cirka 80 kvadratkilometer.
– Jervetispa i Bymarka har ikke tatt sau så vidt man vet, og lever nok mest av elg- og rådyrkadaver, slakteavfall fra jakta og smågnagere og annet småvilt, samt matrester og etterlatenskaper fra folk som ferdes i marka. Tispa skal også gjentatte ganger være observert ved Elgsethytta, der hun har forsynt seg med restene av dagens vaffelproduksjon, forteller Kindberg.
Jervetispa er registrert over mange år i Bymarka i Trondheim. Kart: Rovdata.
Fakta om overvåkingen av jerv:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Det anvendes to metoder i overvåkingen; den ene går ut på å registrere hvor mange valpekull som blir født hvert år. Den andre innebærer DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står hovedsakelig for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
- Resultatene fra hiregistreringene publiseres i en nasjonal rapport 1. oktober hvert år.
- Tallene blir også sammenstilt med svenske resultater og publisert i en felles skandinavisk rapport 1. november hvert år.