Rovdata oppfordrer folk i hele landet til å delta i den årlige innsamling av ekskrementer og hår fra jerv for DNA-analyser. Prøvene kan overleveres til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt.
– Alle jerver har en DNA-kode som er unik for hvert individ. Ved å samle inn og analysere biologiske prøver fra jerv for DNA, kan vi blant annet se om prøven er fra jerv, hvilket individ det er snakk om, om den er kjent fra tidligere, hvem den er i slekt med og størrelsen på leveområdet, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Dette er viktig informasjon for overvåkingen av arten i Norge. Rovdata har ansvaret for å overvåke jerv og levere så presise bestandstall som mulig.
Oppfordrer til innsamling
Fra 1.januar starter den årlige innsamlingen av biologiske prøver fra jerv. Arten overvåkes med to metoder i Norge i dag. Den ene metoden omfatter hitelling av jervekull, mens den andre baserer seg på innsamling av skit og hår, uten å være i kontakt med dyrene.
Rovdata oppfordrer alle til å bidra i innsamlingen, og til å ha med rene plastposer på turer. Slik kan man enkelt kan plukke med seg ekskrement- og hårprøver, og levere dem inn til SNO.
– Plastposer egner seg godt til skitinnsamling. Bare vreng posen rundt jervskiten, som du ville gjort med en hundeskit og knyt igjen. Hårprøver kan du også oppbevare i en pose fram til de kommer hjem. Mens poser med skitprøver skal fryses ned, bør du imidlertid legge hårprøver i en tørr konvolutt. Det er viktig å huske på at hårprøver ikke skal fryses ned, sier Kindberg.
Analyseres på NINA
Etter at SNO har mottatt prøven, registreres den i rovbasen og sendes videre til Rovdata for DNA-analyser. Naturoppsynet gjør selv en viktig jobb med å samle inn prøver i felt under innsamlingsperioden fra 1. januar til 1. juni.
Alle prøver blir videresendt til Rovdata og analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
Viktig å huske på
Om du ønsker å delta i skitinnsamlingen er det et par ting det er veldig viktig at du husker på. Plukk for eksempel kun opp jervskit som du finner ved siden av et jervespor og der det ikke er spor etter andre arter. Lurer du på hvordan et jervespor ser ut? Les mer her.
Du bør også unngå å ta direkte på jervskiten, slik at du forurenser den med ditt eget DNA.
Oppbevar heller ikke flere skitprøver i samme plastpose. Skitprøver oppbevares nedfrosset så lenge som mulig frem til overlevering til din lokale rovviltkontakt i SNO. Du finner kontaktinformasjon til rovviltkontaktene i SNO her.
Mens skitprøver skal fryses ned, må du ikke gjøre dette med hårprøver. Disse skal legges i en tørr konvolutt.
Husk å merke prøver før overlevering med navn og adresse til vedkommende som fant prøven, i tillegg til funnsted, funndato, kommune og kartreferanse.
Når prøvene er analysert vil resultatene legges fortløpende ut i Rovbase. Databasen er åpen for alle.
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- Prøvene som er samlet inn i Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
- Analysesvarene fra laboratoriet blir sammenstilt og rapportert i en rapport fra Rovdata.