GO

 

Gaupebestanden har gått ned

Det er i vinter påvist 52 familiegrupper av gaupe i landet, og det er en nedgang på 14 prosent fra i fjor. Bestanden var før jakta i år under bestandsmålet på landsbasis og vi må tilbake til 2004 for å finne et år med færre påviste familiegrupper.

Gaupebestanden har gått ned
Gaupe. Foto: Bo Kristiansson/Rovdata

Nedgangen i år kommer etter en oppgang i bestanden på sju familiegrupper i fjor, til 60,5 familiegrupper på landsbasis, sammenlignet med året før. Det kan dermed se ut til at reduksjonen i antall familegrupper fra toppåret 2009 fortsetter.

– Vi ser at gaupebestanden i år ligger under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige familiegrupper av gaupe på landsbasis for fjerde året på rad. 52 påviste familiegrupper i 2016 er 20 prosent under det vedtatte målet av Stortinget om hvor stor bestanden av gaupe skal være i Norge, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

52 familiegrupper tilsvarer en bestand på omkring 310 dyr i landet.

Størst nedgang i Sør-Norge

Den største nedgangen i antall familiegrupper er påvist i Sør-Norge, nærmere bestemt i et område som omfattes av rovviltregion 2, som er Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold, region 3, som er Oppland, og region 4, som består av Oslo, Akershus og Østfold.

– Det er i vinter påvist til sammen 13 færre familiegrupper av gaupe i disse områdene, sammenlignet med fjoråret. Unntaket i Sør-Norge ser ut til å være region 5, som er Hedmark. I dette fylket har det vært en tydelig økning på fem familiegrupper til i år, sier Kindberg.

Flest regioner under bestandsmålet i år

I rovviltregion 6 i Midt-Norge, som består av Møre og Romsdal og begge trøndelagsfylkene ble det i vinter påvist 2 og en halv færre familiegrupper enn året før. Dette er den eneste regionen som i inneværende år er over bestandsmålet. I Nord-Norge var det totalt sett en økning på to familiegrupper til i år, om vi ser på region 7 Nordland og region 8 Troms og Finnmark samlet sett.

– Hvis vi imidlertid ser på snittet for de tre siste årene ligger både region 2, 3 og 6 over bestandsmålet. Snittet er viktig for overlevering av myndighet til de regionale rovviltnemdene, sier Kindberg.

Variasjoner i gaupebestanden mellom år kan blant annet skyldes jakt, tilfeldige variasjoner i andelen hunngauper som får fram unger de enkelte år, og at overvåkingen ikke har fanget opp alle familiegruppene i områdene.

Beregner antall familiegrupper

Overvåkingen av gaupe er fokusert på registrering av familiegrupper over hele landet. Ei familiegruppe av gaupe består av ei hunngaupe i følge med en eller flere årsunger, og blir hvert år registrert gjennom sporinger på snø, synsobservasjoner og registreringer av døde unger.

Det er en betydelig lokal medvirkning i arbeidet, blant annet fra Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF). De fleste registeringer blir i all hovedsak gjort av publikum lokalt og rapportert inn til Statens naturoppsyn (SNO), som gjør en feltkontroll.

– Ut fra alle dokumenterte og antatt sikre observasjoner beregnes antall familiegrupper i landet før jakt ved hjelp av såkalte avstandsregler og kategorier av byttedyrtetthet. Disse er basert på kjente forflytningsavstander og størrelse på leveområder til radiomerkede gauper i Skandinavia, forklarer Kindberg.

Holder seg trolig stabil

Som et hjelpemiddel for beslutningstakere i gaupeforvaltningen er det utarbeidet prognoser for gaupebestandens utvikling ett år frem i tid, ved hjelp av en prognosemodell.

– Ut fra antall familiegrupper påvist før jakta i år, kjent uttak av voksne hunndyr (≥ 1 år) og bruk av prognosemodellen, er det beregnet at det vil være omkring 54 familiegrupper før jakt på landsbasis i 2017. Dette tyder på at antallet vil ligge omtrent på samme nivå som inneværende år, avslutter Kindberg.

Du kan bidra i overvåkingen

Du kan delta i overvåkingen ved å melde fra om spor og sportegn etter gaupe, og spesielt av familiegrupper av gaupe. Observerer du flere gauper i lag, kan du registrere den i Skandobs eller melde fra til din lokale rovviltkontakt i SNO.  Les mer om hvordan du kan bidra i denne nyhetssaken: Har du sett flere gauper i lag?

Alle data fra overvåkingen blir lagret i den felles databasen Rovbase.

Les hele rapporten fra vinterens gaupeovervåking her:

NINA Rapport 1280. Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2016

Fakta om overvåkingen av gaupe:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
  • Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige.
  • Bestanden blir hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.
  • De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO), som sender ut personell i felt for å undersøke nærmere.
  • Ut fra alle bekreftede observasjoner beregner Rovdata hvor mange familiegrupper av gaupe som er i Norge hvert år før jakta starter.
  • Beregningene gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler, som er basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til radiomerkede gauper i Skandinavia.
  • Antallet individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.
  • Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr (Skandobs), som har bidratt til ytterligere innrapportering fra publikum.

Kontaktpersoner i Rovdata:

Skriv ut

Nyheter fra Rovdata