Overvåkingen av jerv i Skandinavia får viktig informasjon fra DNA-analyser av jervskit. På nyåret kan du bidra i overvåkingen ved å samle inn hår- og skitprøver etter jerv og levere dem til Statens naturoppsyn (SNO) i området.
Jervskit. Foto: Vegar Pedersen/Statens naturoppsyn
DNA-prøvene sendes til Rovdata, og blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim og ved Uppsala universitet i Sverige.
Analysene kan blant annet fortelle om prøvene er fra jerv, hvilket individ det er, om jerven er kjent fra tidligere, hvilke leveområder den har og hvem den er i slekt med. De er en viktig metode for å overvåke jervebestanden i Skandinavia, i tillegg til de årlige registreringene av valpekull.
Innsamlingsperioden for DNA-prøver er fra 1. januar til 1. juni hvert år.
Oppfordrer publikum til å bidra
– SNO gjør hvert år en viktig jobb i innsamlingen av jervskit. Vi håper i tillegg at publikum vil bidra i overvåkingen av jerv i landet. Hvis noen kommer over en jervskit kan de plukke den opp med en plastpose og levere den til SNO, som vil sende dem videre til oss i Rovdata. Metoden gjør det mulig for oss å følge individer over flere år, samt overvåke bestandens utvikling og størrelse over tid, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Hans oppfordring om innsamling av skit- og hårprøver fra jerv går ut til turgåere, jegere og andre interesserte.
En jervskit finnes i mange former. Den kan for eksempel ha form som store, hvite pølser, fra når jerven har spist mye bein. Den kan også være mørke utflytende ruser, som ofte kan være små.
Dette må du huske
Hvis du ønsker å delta i innsamlingen av jervskit det flere momenter som du må ta hensyn til. Du må for eksempel kun plukke opp skit som du finner ved siden av et jervespor, og hvor det ikke er spor etter andre arter. Lurer du på hvordan et jervespor ser ut? Få beskrivelse og se bilder her: Spor og sportegn jerv
For å unngå at du blander ditt eget DNA med jervens DNA i skitprøven, må du også huske å ikke komme borti skiten når du skal plukke den opp.
– Vi oppfordrer de som vil plukke skit til å ha med seg en plastpose i lommen under turen. Denne egner seg godt til å plukke jerveskit. Når man finner en skit, tar man posen rundt hånden, vrenger den rundt prøven og knyter igjen. Pass også på å ikke få med for mye snø eller is, sier Kindberg.
Fyll ut viktig informasjon
Prøven må fryses ned så fort som mulig. Når du leverer den til rovviltkontaktene i SNO vil de sørge for merking og videresendelse til Rovdata. Alle prøver må merkes med navn og adresse til den som har funnet skiten, i tillegg til funnsted, funndato, kommune og en kartreferanse.
– Disse opplysningene er svært viktige, og prøver som mangler dem vil ikke bli analysert, sier Kindberg.
Prøvesvar legges i Rovbase
Du vil finne resultatene fra analyserte skitprøver i Rovbase etter hvert som prøvene er ferdig analysert. Rovbase er åpen for alle. Analysene tar tid, så alle resultater fra de årlige innsamlingene er vanligvis på plass i Rovbase først i desember hvert år.
Har du funnet hår eller ekskrementer etter jerv? Du finner kontaktinformasjon til rovviltkontaktene i SNO her.
Vi har også samlet tips tips til hvordan du kan bidra i overvåkingen av alle de store rovdyrene i Norge. I denne videofilmen fra Rovdata som forklarer hvordan overvåkingen på jerv blir utført i Norge:
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- Prøvene som er samlet inn i Nord-Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvene fra resten av landet blir analysert ved Uppsala universitet i Sverige.
- Analysesvarene fra de to laboratoriene blir sammenstilt og rapportert i en felles rapport fra Rovdata.