– Når flere gauper går i lag, kan det være snakk om ei familiegruppe. Slike observasjoner er meget viktige for overvåkingen av gaupe i Norge. Stortinget har fastsatt et bestandsmål på 65 familiegrupper av gaupe i landet, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Rapporter til SNO
Ei familiegruppe består av ei morgaupe i følge med en eller flere unger. Det gjennomføres årlig en landsomfattende registrering av familiegrupper, fra 1. oktober til ut februar måned. Rapporter fra publikum om synsobservasjoner og sporfunn gir nyttig og viktig informasjon for overvåkingen.
– Vi håper at alle deler observasjoner av familiegrupper med den lokale rovviltkontakten i Statens Naturoppsyn (SNO), eller registrerer observasjonen i Skandobs. SNO vil følge opp med undersøkelser i felt der hvor dette er mulig, og alle observasjoner som blir bekreftet vil inngå i bestandsstatusen for gaupe i Norge og Skandinavia, opplyser Kindberg.
Samarbeider med NJFF
Fra og med denne vinteren har Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) i oppdrag å gjennomføre systematiske sporsøk etter familiegrupper av gaupe i hele landet i løpet av registreringsperioden. Det er rovviltpersonell fra SNO som har ansvaret for å følge opp også disse observasjonene i felt.
Felles skandinavisk rapport
Rovdata vil gå gjennom og kvalitetssikre materialet som samles inn i felt i Norge i vinter, og vil publisere en rapport med resultater i midten av mai neste år.
– Dagens overvåking skjer med tilsvarende metoder som i Sverige, og vi vil som tidligere år slå sammen de norske dataene med tallene fra vårt naboland. Dette gir en felles oversikt over gaupebestanden på skandinavisk nivå, forteller Kindberg.
Slik tyder du gaupespor
Gaupene i Skandinavia er sky og det vanligste er å komme over spor etter dem i snøen i løpet av vinterhalvåret. Sporavtrykket er svært likt avtrykket til en vanlig huskatt, bare mye større.
(Saken fortsetter under bildet)
|
Gaupesporet har fire synlige tær, der den ene av de to midtre tærne («Langfingeren») sitter litt lenger fram enn den andre. Dette gir et asymmetrisk og nokså rundt sporstempel. Labbene er store og avtrykket måler som regel mellom åtte og ti centimeter i diameter. Foto: Knut Brenne/Statens naturoppsyn |
Det kan imidlertid være vanskelig å avgjøre om det er en eller flere gauper som har laget sporavtrykket.
– Gaupeungene går ofte i moras fotspor for å spare energi, og dette kan de gjøre over lang tid. Hvis man finner ei sporrekke er det derfor viktig at man følger den et stykke, for å fastslå om det er en eller flere gauper som har gått der. Når underlaget blir fastere, som ved kryssing av vei og i barskog, vil ungene ofte slutte å gå i moras spor, forklarer Kindberg.
(Saken fortsetter under bildet)
|
På bilveier, is eller steder med lite snø er det ofte enklere å se at flere gauper har gått i lag, fordi de da ikke går i sporene til hverandre. Foto: Bjørn Pettersen/Statens naturoppsyn |
Gaupeungene følger normalt mora til de nærmer seg ettårsalderen. Overvåkingen avsluttes ved utgangen av februar måned hvert år, fordi parringstiden starter i mars. Det kan da være vanskelig å skille ei familiegruppe fra flere voksne dyr som går sammen.
Liste over rovviltkontakter i SNO