Det ferske bestandsestimatet er publisert i en ny rapport fra Rovdata, som har gått gjennom alle tilgjengelige data på kjente kongeørnreir og territorier i Norge i Miljøforvaltningens database Rovbase.

Data fra 2010-2014 er brukt til å beregne hvor mange okkuperte territorier, det vil si hekkende par med kongeørn, som er i landet.

Har kartlagt 1260 territorier

I arbeidet har Rovdata gått gjennom data tilbake til 1970-tallet, fra til sammen 1260 ulike kongeørnterritorier, med totalt cirka 2900 ulike reirplasser.

Bestandsovervåkingen av kongeørn i Norge er i dag delt inn i en ekstensiv del, som registrerer kongeørnreir og territorier over hele landet, i tillegg til en intensiv del, som årlig følger opp elleve utvalgte områder med 15 faste kongeørnterritorier i hvert. Data fra begge metoder registreres i Rovbase.

Anslår 963 hekkende par

– Vi anslår bestanden til å være 963 (652-1139) hekkende par i perioden 2010-2014, og den største delen av bestanden lever i våre tre nordligste fylker, sier Espen Lie Dahl, som er forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og som i samarbeid med flere forskere har utført arbeidet på oppdrag fra Rovdata.

Av 1095 territorier som er registrert gjennom ekstensiv overvåking, ble 549 besøkt en eller flere ganger i løpet av 2010-2014.  Av disse var 391 okkupert av kongeørn.

– I tillegg var alle de 165 territoriene som blir fulgt opp i den intensive overvåkingen okkupert en eller flere ganger i løpet av samme periode, fortsetter han.

I beregningen av bestandsestimatet er det brukt en modell som tar høyde for både at territorier som ikke har vært besøkt kan inneholde territorielle par, og at besøkte territorier uten registrert aktivitet likevel kan være okkupert av territorielle par.

«Hvite» områder på kartet

Dahl presiserer at estimatet bygger kun på den kjente forekomsten av kongeørn fra miljøforvaltningens database.

– Vi har ikke vurdert status på bestanden i såkalte «hvite» områder, hvor det i dag ikke er noen kjent forekomst av kongeørn. Disse områdene kan fremstå som tomme enten på grunn av mangelfull kartlegging, mangelfullt datagrunnlag i Rovbase, eller fordi de faktisk ikke inneholder kongeørnterritorier, forklarer han.

Usikkerhet rundt tallene

Kombinasjonen av «hvite» områder og det faktum at mange av de kjente kongeørnterritoriene ikke er besøkt de siste fem årene, gjør at det er knyttet en del usikkerhet til både de fylkesvise og det nasjonale bestandstallet.

– Årsaken er at den innsamlede datamengden og dekningsgraden varierer mellom fylkene med kongeørn. For noen fylker, som Oppland og Nord-Trøndelag, er datamengden stor fra perioden 2010-2014 og usikkerheten rundt estimatene liten. I andre fylker er datamengden i siste femårsperiode liten og man har noe usikkerhet omkring kartleggingens dekningsgrad, sier Dahl.

Anbefaler ekstra innsats

De «hvite» områdene utgjør cirka 30 prosent av arealet i hvert av fylkene med kongeørn. Økt kartlegging i disse områdene vil kunne øke nøyaktigheten i bestandsestimatene.

Rovdata anbefaler derfor at det rettes ekstra innsats mot disse områdene i de kommende årene, for å kunne gi et estimat med mindre usikkerhet. Det vil spesielt være viktig for miljøforvaltningen å få oppdatert kunnskap fra Troms, Møre og Romsdal, Nordland, Sogn og Fjordane, Telemark og Buskerud.

– Vi er kjent med at det foregår grundig kartlegging i deler av disse områdene, og ser at en økt datafangst til forvaltningen fra disse områdene vil øke kvaliteten og redusere usikkerheten i fremtidige estimat, sier han.

Ikke sammenlignbare tall

Tidligere estimat på antallet hekkende par av kongeørn i Norge er gjort etter andre metoder, og dataene er ikke systematisert og kvalitetssikret på samme måte som ved denne gjennomgangen. Siden det er benyttet ny metodikk for perioden 2010-2014, er tallene fra denne perioden ikke direkte sammenlignbar med tidligere estimat.

Bestanden ble i 2008 anslått å telle 1176-1454 par som hevder territorier.

– Selv om det nye estimatet er noe lavere enn tidligere estimat, så betyr ikke det nødvendigvis at bestanden har gått tilbake siden de forrige tellingene ble gjennomført. Årsaken er høyst trolig at det er brukt helt ulik metodisk tilnærming, forklarer Dahl.

Godt grunnlag for fremtiden

Han fremhever at innføringen av dagens overvåkingsmetodikk  vil gi sammenlignbare estimater fremover, og at arbeidet som nå er gjort er etterprøvbart, i og med at alle data er lagret i Rovbase og at metode er grundig beskrevet i rapporten

– Dagens overvåking danner derfor et godt grunnlag for å følge utviklingen i den norske kongeørnpopulasjonen fremover, sier han.

Nasjonalt bestandsmål

Stortinget har satt et nasjonalt bestandsmål for hvor mange hekkende par med kongeørn vi skal ha i Norge. Det ble vedtatt i 2004 at bestanden av kongeørn skulle opprettholdes i hver region på det nivået som var situasjonen da. I 2003 var bestanden anslått til 850-1 200 hekkende par i landet.

– I og med at det ble benyttet andre metoder i utarbeidelsen av det estimatet er det ikke mulig å tallfeste hvordan utviklingen har vært siden den gang. Kartleggingsresultatet på 1260 territorier på landsbasis med et anslag på 963 (652-1139) hekkende par i perioden fra 2010 til 2014 vil være sammenlignbart med senere estimat, som blir gjort etter samme metode som i dette arbeidet, sier Dahl.

Les hele rapporten her:

Estimering av antall hekkende par kongeørn basert på kjent forekomst i Norge for perioden 2010-2014.