Statens naturoppsyn (SNO) legger hvert år ned en betydelig innsats i felt i innsamling av biologiske prøver, som skit og hår, fra jerv. SNO mottar også prøver som publikum har samlet inn, og alle prøver blir sendt til Rovdata for DNA-analyse.

Minst 326 jerver

– I år er det identifisert totalt 326 forskjellige jerver innenfor landets grenser gjennom DNA-analyser av ekskrementer og hår. Dette er litt flere jerver enn i fjor, da vi påviste 314 individer, forteller Øystein Flagstad, som er genetiker i Rovdata.

Han understreker at dette er minimumstall, da det ikke kan forventes at samtlige jerv i landet blir fanget opp gjennom en innsamling av biologiske prøver.

1098 fungerende prøver

Til sammen ble det samlet inn 1622 skit- og hårprøver over hele landet i år. Det er en liten økning fra 1592 prøver i fjor, men andelen som gav en fungerende DNA-profil har økt enda mer; fra 993 i fjor til 1098 i år. 

– Vi er godt fornøyd med at en stadig økende andel av innsamlet materiale gir en lesbar DNA-profil, fra omtrent 750 fungerende prøver i 2010 og 2011, via cirka 1000 prøver i 2012 og 2013, til cirka 1100 fungerende prøver i år. Vi har arbeidet med å forbedre prosedyrene både ved innsamling av prøver i felt og ved analyse i laboratoriet, og det gjenspeiles nå i en økning i antallet fungerende prøver, sier Flagstad.

Finn resultater i Rovbase

I tillegg til at det gjennomføres DNA-analyser av skit og hår, blir det hvert år også analysert vevsprøver fra døde jerver, som er skutt eller er døde av andre årsaker.

Resultatene fra årets DNA-analyser er publisert i Rovbase, slik at alle som ønsker det kan gå inn og finne resultater fra områder som de er interesserte i. Rovbase er åpen for alle. Over nyttår vil også alle resultatene fra årets DNA-innsamling bli sammenstilt og publisert i en egen rapport.

To metoder gir trygghet

Jervebestanden i Norge blir også overvåket gjennom registrering av valpekull i hele landet hvert år. I år ble det registrert 52 jervekull, som er en oppgang på åtte kull fra 44 i fjor.

Ut fra antall kull er bestanden beregnet til å bestå av cirka 343 individer i Norge. DNA metoden gir på sin side et minimumstall på 326 forskjellige individer.

– De siste årene har tallene fra de to ulike metodene vært i samme størrelsesorden på landsbasis, og det gir en trygghet for at dagens overvåking er god, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

Innfører fangst/gjenfangst-metodikk

Det er over tid arbeidet med å utvikle en god metode basert på DNA analyser av ekskrementer og hår for å beregne sannsynlig størrelse på jervebestanden, og ikke kun minimumstall, som metoden gir i dag.

– Dette arbeidet nærmer seg nå slutten, og målet er å presentere et DNA-basert bestandsestimat i rapporten om årets DNA-resultater, som blir ferdigstilt ut på nyåret, sier Flagstad.

Les mer om utviklingen i antall jervekull i Skandinavia i denne nyhetssaken: Noen færre jervekull i Skandinavia