Overvåkingen startet 1. oktober og varer til ut februar måned neste år, og er spesielt rettet mot å registrere familiegrupper av gaupe, det vil si ei gaupemor med en eller flere unger som går i lag. Stortinget har bestemt at det skal være 65 kull med gaupeunger i Norge hvert år.

– Hvis du kommer over spor etter flere gauper i lag, eller observerer flere gauper sammen, så kan det være en gaupefamilie du har oppdaget. Slike observasjoner er spesielt interessante for overvåkingen, og vi håper at du melder ifra til din lokale rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO) eller registrerer observasjonen i Skandobs, om du ser dette, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

Meld fra med en gang

Ved mistanke om familiegruppe, rykker SNO ut i felt for å undersøke observasjonen nærmere og prøver å stadfeste om det er snakk om en gaupefamilie eller ikke. For at det skal være mulig å undersøke observasjonene i felt, er det viktig at det meldes fra så raskt som mulig.

– Alle bekreftede observasjoner av familiegrupper inngår i oversikten over gaupebestanden i Norge og Skandinavia. For at oversikten over bestanden skal bli så riktig som mulig, er vi avhengige av at folk er flinke til å melde ifra om observasjoner som de gjør, sier Kjørstad.

De siste årene har viltkamera blitt vanligere å benytte av folk flest, og har blitt en viktig kilde til informasjon om de store rovdyrene. I Skandobs er det per i dag lagt ut over 2000 bilder, og de fleste er tatt av viltkameraer.

– Flere familiegrupper er påvist gjennom foto og film fra viltkameraer som vi har fått tilgang på fra publikum, og vi håper at de som får slikt materiale deler det med oss gjennom å lagre i Skandobs eller å varsle SNO, sier Kjørstad.

Fotograferte familiegruppe i Oppland

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har de siste årene testet ut om viltkameraer kan benyttes som en alternativ overvåkingsmetode for gaupe, i tilfelle lite snø eller ustabile vinterforhold. Metoden er testet innenfor flere ulike områder i landet, og resultatene har så langt vært lovende.

– Sist vinter startet vi opp med viltkameraprosjekt i Oppland, i tett samarbeid med lokallaget til Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Vi er avhengige av godt samarbeid med personer med god lokalkunnskap for å finne de riktige stedene å sette ut kamera, og som kan sjekke at kameraene fungerer som de skal, sier seniorforsker John Odden i NINA, som også er leder for den norske delen av forskningsprosjektet Scandlynx.

Odden forteller at samarbeidet i Oppland fungerer utmerket og at det takket være innsatsen til NJFF allerede er dokumentert en familiegruppe, ei gaupemor med en unge, i fylket, og det kun noen få dager inn i registeringssesongen som startet 1. oktober.

NINA har igangsatt viltkameraprosjekter innenfor fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Buskerud, Telemark og Oppland, og i vinter vil det også bli startet et prosjekt i Nordland fylke.

Felles for Skandinavia

Dagens overvåking av gaupe blir gjort helt likt i Norge og Sverige, og vi kan derfor slå sammen overvåkingsdataene og vise gaupebestandens størrelse i Skandinavia uavhengig av landegrensene. Registreringene avsluttes ved utgangen av februar måned, fordi man i parringstiden i mars ikke kan se forskjell på familiegrupper av gaupe og voksne dyr som går sammen.

– Data fra radiomerkede gauper viser at så godt som alle familiegrupper blir fanget opp av publikum en eller flere ganger i løpet av sporingssesongen, så dagens system med innmelding fungerer svært godt! sier Kjørstad.

Ny versjon av Skandobs-appen

Du kan enkelt dele observasjoner av gaupe gjort i begge land via Skandobs-appen, som sørger for at observasjoner lagres på en rask og enkel måte i databasen Skandobs. En ny versjon av appen er snart klar.

– Vi jobber stadig med å oppdatere og forbedre Skandobs-appen, slik at den skal være enkel og nyttig å bruke for publikum. Seneste oppdatering inneholder blant annet bedre kartvisninger og generelt bedre funksjonalitet, og den nye versjonen vil snart være i drift, sier Kjørstad.

Liste over rovviltkontakter i SNO
Finn resultater i Rovbase

Slik ser et gaupespor ut:

Sporfakta: Gaupa er et kattedyr og har et sporstempel som er svært likt en vanlig huskatts sporstempel, bare mye større. Sporavtrykket har fire synlige tær, der den ene av de to midtre tærne («Langfingeren») sitter litt lenger fram enn den andre, noe som gir et asymmetrisk og nokså rundt sporstempel. Gaupa har store labber og spormålene er som regel mellom åtte og ti centimeter i diameter. Gaupeungene følger vanligvis mora fram til de er nesten ett år gamle. Det er vanlig at ungene går i moras spor for å spare energi, ofte kan de følge dem så nøyaktig at det over lange strekninger kan være vanskelig å se om det er ett eller flere dyr ifølge. Som regel vil ungene gå ut av moras spor der det er fast snø og lett å bevege seg, for eksempel ved veikryssinger og i tett barskog. Foto: Knut Brenne/Statens naturoppsyn.

• 14 oktober 2014
• Tekst: Jan Arne Stokmo
• Antall visninger: 8573