Illustrasjonsbilde. Gaupemor med to unger fotografert med viltkamera Foto © http://viltkamera.nina.no/
Før kvotejakta startet i år var det registrert 53,5 familiegrupper av gaupe i landet og dette var en nedgang på 5,5 familiegrupper fra samme tid i fjor.
Under bestandsmålet
– Siden bestandstoppen på 92 familiegrupper i 2009 og frem til i år har antall familiegrupper blitt redusert med 7-14 prosent hvert år. For andre året på rad ligger gaupebestanden også under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ungekull, som ble fastsatt av Stortinget i 2004, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
En familiegruppe består av ei morgaupe i følge med en eller flere unger. Ut fra antall familiegrupper er gaupebestanden i år beregnet til å bestå av 313 dyr, og dette er en nedgang på 10 prosent i antall gauper på landsbasis sammenlignet med i fjor. I fjor ble det beregnet å være 349 gauper i landet.
Oppgang i Øst- og Midt-Norge
Situasjonen for gaupebestanden varierer i de åtte rovviltregionene som Norge er delt inn i. Siden i fjor har det blitt fire flere familiegrupper av gaupe i rovviltregion 4, som består av Østfold, Oslo og Akershus. Det har også blitt 4,5 gaupefamilier flere i region 6, som er Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.
Antallet har gått noe ned i regionene 3, 5, 7 og 8, sammenlignet med 2013. Den største nedgangen ser vi i region 7, som er Nordland, og region 8, som består av Troms og Finnmark. I Nordland er det påvist 6 færre familiegrupper siden i fjor og i Troms og Finnmark er det påvist 4,5 færre familiegrupper i samme periode.
– Årsakene til endringer i bestanden mellom år kan blant annet skyldes jakt, tilfeldige variasjoner i andelen hunngauper som får fram unger de enkelte år, eller at overvåkingen ikke har fanget opp alle familiegruppene i områdene, sier Kjørstad.
I Region 2, som er Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold, er det registrert 16 og en halv familiegruppe i år, den halve fordi en gruppe er delt med region 3 Oppland. Dette er like mange som i fjor og region 2 er også i år den regionen med flest familiegrupper.
(Saken fortsetter under kartet)
 |
| Kartet viser gaupefamilier i Norge vinteren 2013-2014. Kart: Rovdata |
Lite snø var utfordrende
I region 6 og region 7 sør for Saltfjellet var det i store deler av årets registreringssesong utfordrende sporingsforhold og lite snø. Dette ser ikke ut til å ha påvirket årets resultater vesentlig, da vi ser at region 6 er den regionen med størst økning i antall familiegrupper sammenlignet med fjoråret, og de fleste familiegruppene som er påvist i region 7 er funnet sør for Saltfjellet.
– I region 6 er det verdt å merke seg at en vesentlig del av familiegruppene er å finne vest i Sør-Trøndelag og på Nordmøre, i områder hvor det tidligere år har vært registrert få familiegrupper, sier Kjørstad.
Felles skandinaviske metoder
Miljødirektoratet i Norge og Naturvårdsverket i Sverige har fastsatt nye felles skandinaviske retningslinjer for overvåking av gaupe, som er gjort gjeldende fra og med vinteren 2013/2014.
Samordningen av data mellom landene og endringer i metodikk, blant annet i forhold til deling av familiegrupper nær riksgrensen mellom landene og endrede krav til sporingslengde av familiegrupper, har medført noen ekstra utfordringer.
– Ettersom innføring av felles skandinavisk overvåkingsmetodikk har medført noen endringer fra tidligere års metodikk, så er ikke tallene for 2014 direkte sammenlignbare med tallene bakover i tid. Dette medfører større usikkerhet i tolkningen av bestandsendringen som observeres i 2014 sammenlignet med tidligere år, men nedgangen i gaupebestanden på landsbasis er fortsatt tydelig, sier Kjørstad.
Viktige bidrag fra publikum
Overvåkingen av gaupe i Norge og Sverige er basert på en betydelig lokal medvirkning. Registreringer av familiegrupper blir i all hovedsak gjort av lokale personer på snøføre og i Norge rapportert inn til Statens naturoppsyn (SNO), blant annet gjennom publikumsløsningen Skandobs. Rovviltpersonell i SNO foretar nærmere undersøkelser i felt av observasjoner som rapporteres inn.
Innsamlingsperioden er fra 1. oktober og ut februar måned hvert år. Grunnen til at observasjoner som blir gjort etter februar ikke blir tatt med, er at brunsten hos gaupa er i mars, og voksne gauper går da sammen og kan feiltolkes til å være familiegrupper.
Les hele rapporten her:
NINA Rapport 1049. Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2014
Fakta om overvåkingen av gaupe:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
- Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige.
- Bestanden blir hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.
- De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO), som sender ut personell i felt for å undersøke nærmere.
- Ut fra alle bekreftede observasjoner beregner Rovdata hvor mange familiegrupper av gaupe som er i Norge hvert år før jakta starter.
- Antallet individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.
- Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr (Skandobs), som har bidratt til ytterligere innrapportering fra publikum.
- Utviklingen i gaupebestanden i Norge blir også fulgt ved å telle gaupespor på fastlagte takseringslinjer i utvalgte områder på vinteren. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) gjennomfører disse registreringene.