Jervetispa, også kalt "Ind50", her avbildet ved Elgsethytta i Bymarka i Trondheim © Svein Wik
Rovdata har flere ganger omtalt jervetispa, som er registrert over mange år i Bymarka utenfor Trondheim. Tispa ble første gang påvist i 2001 i Hedmark, og er siden gjenfunnet i Bymarka flere ganger ved DNA-analyser av skit og hår, som den har etterlatt seg. Nylig viet også Ut i naturen et helt program på NRK1 til tispa og dens historie.
Lever trolig fortsatt
– Det ble i mars i år funnet hår fra jerv ved Elgsethytta i Bymarka, og DNA-analysene våre bekrefter at samme tispa er der fortsatt. Det er ikke påvist andre jerver i marka, så alt tyder på at hun lever som ensom jerv i området, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Tispa, som for bestandsovervåkingen er kjent som Ind50, er påvist i Bymarka ved analyser av skit og hår i 2005, 2011, 2013 og 2014.
 |
Kartet viser hvor det er funnet DNA-prøver etter jervetispa "Ind50" i Bymarka i Trondheim. Kart © Rovdata
|
Kan bli eldste jerv
Den eldste frittlevende jerven som bestandsovervåkingen i Norge kjenner til ble 17 år gammel, og jervetispa i Bymarka kan være i denne alderen.
– Første gang hun ble registrert i Spekedalen i Hedmark våren 2001 hadde hun født valper. Siden jervetisper er minst to år gamle når de får valper for første gang, og som oftest tre eller fire år, så må hun være født i 1999 eller tidligere. Det betyr at hun nå er minst 15 år, og kanskje eldre, forteller Kjørstad.
Tenner avslører alder
Normalt er fødselsår til jerv ikke kjent og nøyaktig alder kan kun slås fast ved å undersøke og lese årringer i hjørnetennene til døde jerver.
– Alle døde jerver aldersbestemmes av Rovdata etter hvert som vi mottar dem, men det er jo på ingen måte sikkert at denne tispa vil bli funnet når den en gang dør. Nøyaktig alder vil vi derfor sannsynligvis aldri få, sier Kjørstad.
Unik historie
Historien om jervtispa er spesiell av flere årsaker. Det er ikke vanlig at ei voksen jervetispe som har etablert seg i et område, skifter til et nytt leveområde, som i dette tilfellet. Det er heller ikke vanlig at en jerv velger å slå seg ned i et område med så mye menneskelig aktivitet som i Bymarka i Trondheim, og i et område hvor vi ikke kjenner til at det lever andre jerver.
Bymarka i Trondheim er også et lite område for en jerv. Voksne tisper har ofte leveområder på flere 100 kvadratkilometer, mens Bymarka kun utgjør cirka 80 kvadratkilometer.
– Tispa synes å være i god kondisjon på bilder og film som er tatt av henne, så det ser ut til at hun greier seg godt i området, selv om det er et uvanlig leveområde for jerv, avslutter Kjørstad.
Les tidligere nyhetssak fra Rovdata om jervetispa her.
Fakta om overvåkingen av jerv:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Jervebestanden i Skandinavia blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt i Norge, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- Prøvene som er samlet inn i Nord-Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvene fra resten av landet blir analysert ved Uppsala universitet i Sverige.
- Analysesvarene fra de to laboratoriene blir sammenstilt og rapportert i en felles rapport fra Rovdata.