I februar i fjor ble en jerv filmet med viltkamera i Marker i Østfold. DNA-analyser av skit og hår som den etterlot seg viser nå at det var ei jervetispe som var på besøk. Hun er i etterkant også påvist i Sverige og Hedmark.
Jervetispa ble fanget opp av et viltkamera i Østfold i mars i fjor. Viltkamerabilde © Roy Bråthen og Ole Henrik Bråthen Sand.
Jerv er ikke en vanlig art i Østfold, og det medførte derfor stor interesse da et privat viltkamera i fylket fanget opp et individ av arten på film i fjor vinter.
– Det er veldig lenge siden sist det er påvist jerv i Østfold. I følge Torbjørn Tveter, som er rovviltkontakt for Statens naturoppsyn (SNO) i området, var det muligens en jerv innom fylket tidlig på 1980-tallet men dette ble aldri dokumentert. Filmen fra sist vinter er altså første bekreftede observasjon på jerv i fylket i nyere tid, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Har funnet tre DNA-spor
Rovdata mottar og analyserer DNA-prøver på jerv fra hele landet, som blir samlet inn i perioden fra 1. januar til 1. juni hvert år. Den første DNA-prøven etter tispa, som har fått individkoden Ind3559, ble funnet 6. mars i fjor, på stedet hvor filmopptaket ble gjort. Det neste funnet ble gjort i Malung nord i Dalarnas län i Sverige 20. mars, og det tredje og foreløpig siste DNA-funnet er gjort i Rendalen i Hedmark 28. mars i fjor.
– DNA-analysene avdekker at jervetispa har krysset både fylkesgrenser og landegrenser på sin vandring og har tilbakelagt en avstand på cirka 380 kilometer i luftlinje i perioden. Dette er blant de lengste kjente vandringene som er registrert for jervetisper, men ingen rekord. Det er registrert noen få tilfeller hvor tisper har vandret over 500 kilometer i luftlinje, forklarer Kjørstad.
Han poengterer at det foreløpig ikke er kjent om tispa har slått seg til ro i området hvor siste prøve ble funnet, og at det forhåpentligvis vil bli funnet nye prøver i vinter som kan gi svar på dette.
(Saken fortsetter under kartet)
 |
| Kartet viser jervetispas vandring i luftlinje i mars i fjor fra Marker i Østfold, via Malung nord i Dalarnas län i Sverige, til hittil siste kjente posisjon i Rendalen i Hedmark 28. mars. Kart © Rovdata |
Trolig ei ung tispe
Det er ikke uvanlig at unge jerver legger ut på lange vandringer for å få seg et territorium. Distansene kan variere betydelig, og hannjerver vandrer i gjennomsnitt lengre enn tisper. Den lengste vandringen som noen gang er registrert hos en hannjerv er cirka 800 kilometer i luftlinje (se lenke til egen nyhetssak om «Kirunajerven»).
Den lange vandringen til jervetispa Ind3559 viser at den ikke hadde etablert territorium, og det er derfor høyst sannsynlig en ung jerv. Jervevalper blir født i februar og mars og vandrer som regel ut fra området de er vokst opp i før de har blitt ett år gamle.
– Vi vet ikke nøyaktig hvor gammel tispa er. Det eneste vi kan si med sikkerhet er at den var minst ett år da den ble filmet av viltkameraet i Østfold og biologiske prøver ble funnet. Dessverre kan ikke DNA-analyser fortelle oss noe om hvor gamle jervene er, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
Tispa er ikke fanget opp gjennom DNA-overvåkingen tidligere år, og Flagstad påpeker at også det tyder på at vi her snakker om en ung jerv.
Felles skandinavisk overvåking
Tispas vandring viser tydelig at rovdyrene i Skandinavia kan tilbakelegge store avstander på kort tid og vandrer uanfektet av landegrenser. Norge og Sverige har de siste årene arbeidet med å utvikle felles metoder i overvåkingen av de store rovdyrene, slik at resultatene kan sammenstilles og gi et helhetsbilde av bestandene på skandinavisk nivå.
– I dette tilfellet er jervetispa fanget opp av DNA-prøver både på norsk og svensk side av riksgrensen, og dette har vært mulig å påvise fordi vi i dag har en felles overvåking og resultatene sammenstilles mellom landene, avslutter Kjørstad.
Her kan du en filmsnutt av jervetispa, som ble tatt med viltkamera i Østfold. Video: Roy Bråthen og Ole Henrik Bråthen Sand.
Du kan selv sjekke ut DNA-resultatene fra prøver fra denne og andre jerver i Rovbase.
Fakta om overvåkingen av jerv:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- Prøvene som er samlet inn i Nord-Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvene fra resten av landet blir analysert ved Uppsala universitet i Sverige.
- Analysesvarene fra de to laboratoriene blir sammenstilt og rapportert i en felles rapport fra Rovdata.