GO

 

DNA-analyser på jerv er klare

Årets DNA-analyser av innsamlede prøver fra jerv er nå klare og tilgjengelig i Rovbase. Analysene tyder på en nedgang i jervebestanden i Norge fra i fjor til i år.

DNA-analyser på jerv er klare
Jerv Foto © Petter Kaald/SNO

Statens naturoppsyn (SNO) legger hvert år ned en betydelig innsats i felt i innsamling av skit og hår fra jerv, som blir analysert for DNA, og i registrering av valpekull hos jerv.

Jerven føder valper i februar og mars, og det ble i vår funnet færre jervekull i Norge enn på mange år (Lenke til nyhetssak Færre jervekull enn på mange år). Ut fra antallet jervekull ble det beregnet at jervebestanden gikk ned fra cirka 400 i fjor til omtrent 350 voksne i år.

Årets DNA-analyser av jervskit og – hår fra sist vinter viser også en bestandsreduksjon.

– I år er det identifisert totalt 317 forskjellige jerver innenfor landets grenser gjennom DNA-analyser av ekskrementer og hår. Dette er 69 færre enn i fjor, da vi påviste 386 jerver, forteller Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

992 fungerende prøver

Det er totalt i år samlet inn 1596 skit- og hårprøver over hele landet, og 992 av disse prøvene har gitt en fungerende DNA-profil hos jerv.
Antallet innsamlede og fungerende prøver er omtrent det samme som i fjor, da det ble samlet inn 1576 prøver og 1002 av disse kunne føres tilbake til en jerv.

– Vi er fornøyd med at det begge de to siste årene er samlet inn cirka tusen fungerende prøver fra jerv på landsbasis, mot cirka 750 fungerende prøver hvert av årene 2010 og 2011, sier Kjørstad.

Analyserer døde jerver

I tillegg til DNA-analyser av innsamlede skit- og hårprøver blir det hvert år analysert vevsprøver fra døde jerver, som er skutt eller er døde av andre årsaker.

– Noen av de døde jervene er ikke fanget opp gjennom skit- og hårinnsamlingen, slik at det totalt er påvist opp mot 350 jerver ved DNA-analyse i år, forklarer Kjørstad.

Han fremhever styrken av å ha to uavhengige metoder til å beregne størrelsen på bestanden.

– Det gir en trygghet for at dagens overvåking er god når tallene fra de to ulike metodene er i samme størrelsesorden, sier han.

Nedgang i nord og sør

Resultatene fra DNA-analysene viser at den største nedgangen fant sted innenfor rovviltregion 8, som består av Troms og Finnmark. Her ble det i år funnet 89 jerv, mot 155 individer i fjor.

Resultatene går i samme retning som årets hitellinger av jerv i regionen. I år ble det funnet 11 jervekull i de to nordligste fylkene, mot 28 kull vinteren før. I Finnmark ble det ikke registrert ett eneste jervekull i år.

DNA-analysene fant også færre jerv i Sør-Norge, vest for Østerdalen. I år ble det funnet 46 jerver i dette området mot 61 i fjor.

Skyldes trolig jakt og mindre mat

Det siste året er det registrert lite smågnagere i fjellet over hele landet, og i mange områder har det vært et bunnår. Smågnagere kan være en viktig matressurs for jerv. Det er også skutt mange jerver i Norge de siste årene.

– Disse faktorene kan være de viktigste forklaringene til den registrerte utviklingen i bestanden, sier Kjørstad.

Resultater i Rovbase

Resultatene fra årets DNA-analyser er publisert i Rovbase, slik at alle som ønsker det kan gå inn og finne resultater fra områder som de er interesserte i. Alle resultatene fra årets DNA-innsamling vil bli sammenstilt i en egen rapport over nyttår.

Sjekk resultatene fra årets DNA-analyser av jerveprøver i Rovbase.

Du kan se en videosnutt som gir et innblikk i hvordan jervebestanden blir overvåket i Norge her.

Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
  • Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
  • Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
  • SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
  • Prøvene som er samlet inn i Nord-Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvene fra resten av landet blir analysert ved Uppsala universitet i Sverige.
  • Analysesvarene fra de to laboratoriene blir sammenstilt og rapportert i en felles rapport fra Rovdata.

Kontaktperson:

Skriv ut

Nyheter fra Rovdata