Forskerne i NINA har i flere år testet ut viltkameraer som en mulig ny overvåkingsmetode for gaupe i snøfattige områder. Resultatene så langt er lovende.

– Gauper er generelt vanskelig å telle, og forflytter seg gjerne over flere hundre kvadratkilometer store leveområder. Dagens kartlegging og overvåking av bestanden er i stor grad basert på sporing på snø, og områder med lite eller ingen snø er en stor utfordring. Viltkameraer kan derfor bli et viktig tilskudd til overvåkingen av arten, forteller Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge, og følger derfor forskning på alternative overvåkingsmetoder tett.

Studerer flekkene i pelsen

NINA-forskerne har de tre siste årene hatt viltkameraer stående ute i deler av Akershus og Østfold sørøst for Oslo, og sist vinter ble prosjektet utvidet til også å omfatte deler av Vestfold, Buskerud og Telemark. Kameraene står med cirka en mils mellomrom i forsøksområdene og utløses av en kombinasjon av varme og bevegelse foran kameraene. De er satt ut på steder der forskerne vet at gauper gjerne vil passere.

– Vi kan skille gaupene på bildene fra hverandre ved å studere flekkmønsteret i pelsen. Det gir oss håp om at vi i framtiden kan beregne det totale antall gauper i et område ved hjelp av fangst-gjenfangst-statistikk basert på individgjenkjenning. Hver gaupe har sitt unike flekkemønster, forklarer seniorforsker John Odden i NINA, leder for den norske delen av forskningsprosjektet Scandlynx.

Lovende resultater

Siden november 2010 har viltkameraene tatt mer enn 200 bilder av gauper, og prosjektet ser ut til å kunne fange opp de fleste familiegruppene i områder med kamera.

– I år følger vi tre hunngauper merket med GPS-halsbånd innenfor studieområdet. Alle tre fødte unger i mai, og vi har faktisk allerede fått unike bilder av alle familiene på kameraene våre, sier Odden.

For Rovdata er de foreløpige resultatene fra uttesting av den nye metoden gode nyheter.

– Dette er spennende forskning og resultater. Vi vurderer det i dag som helt nødvendig å arbeide fram alternative metoder til sporing på snø, i tilfelle framtidsscenarioer med mindre snø og mer ustabile vinterforhold slår til, sier Kjørstad.

Unike bilder

Viltkameraene har under uttestingen tatt mange sjeldne bilder av en art som de færreste får se eller festet til film ute i naturen. Noe av det mest spesielle som er fotografert så langt er ei gaupemor med unger som har levd tett på bebyggelsen i Vestby kommune i Akershus.

– Bildene viser ei hunngaupe, som er merket med et av våre GPS-halsbånd, sammen med to unger. Familien levde tett opp til mennesker og menneskelig aktivitet hele sommeren i år, forteller Odden.

Ikke uvanlig

Det er ifølge Odden slettes ikke uvanlig at gauper oppholder seg nær mennesker og menneskelig aktivitet uten at vi mennesker oppdager dem.

– Det unike med disse bildene er snarere at de viser små unger sammen med mora ute i naturen og av hva de foretar seg. Vi kan se mor og unger sammen, lek dem i mellom, at mora bærer en unge i nakkeskinnet og at hun kvesser klørne mot ett tre. Alt er selvfølgelig helt vanlige aktiviteter hos ei gaupe, men jeg har selv aldri før lyktes å hverken se eller feste noe av dette til film i løpet av mine snart 20 år med forskning på gaupe, forteller Odden.

Data fra GPS-senderen viser at gaupemora fortsatt oppholder seg innenfor Vestby kommune og nabokommunene, men kameraene er ikke undersøkt på en stund og Odden vet derfor ikke om det er tatt nye bilder av familien i det siste. Forskerne lar det går flere uker mellom hver gang kameraene sjekkes for å forstyrre minst mulig i områdene.

Flest gauper rundt Oslofjorden

I motsetning til hva mange tror, så er det i områdene rundt Oslofjorden, hvor det er tette bestander av rådyr, at potensialet for å ha de største tetthetene av gaupe i Norge er størst. Det er i disse befolkningstette områdene at også utfordringene knyttet til overvåkingen av gaupe kan synes å være størst.

– Snøforholdene rundt Oslofjorden er ofte meget variable. Spor etter gaupe kan også være vanskelig å oppdage i områder med mye spor fra både mennesker og dyr, sier Kjørstad.

Det har derfor vært et ønske fra overvåkingen og fra forvaltningens side at det testes ut alternative metoder til dagens sporing av gaupe på snø i slike områder.

Har fotografert ulver i Østmarka

Viltkameraene til gaupeprosjektet har gjort flere oppsiktsvekkende funn under testperioden. Det siste halve året er det blant annet tatt flere titalls bilder av ulveparet og valpene som har etablert seg i Østmarka, rett utenfor Oslo (se nyhetssak Nye bilder av ulvene i Østmarka).

– En viktig «bieffekt» av metoden vil kanskje også være overvåking av andre arter. Kanskje vil vi kunne følge endringer i bestandene hos arter som rådyr og rev også? Eller kanskje også ulven? undrer John Odden.

Sletter bilder av mennesker

Det er ikke problemfritt å sette opp viltkameraer for å overvåke dyr i naturområder hvor det også ferdes mennesker. Dette er noe som forskerne har tatt hensyn til ved utplasseringen av kameraene.

– Vi tar personvernhensyn på alvor. Kameraer settes ikke opp på steder hvor vi forventer mye trafikk av folk, og alle steder skiltes. Eventuelle bilder av mennesker blir slettet, forsikrer Odden.

Flere kameraer blir satt ut

Dette første pilotstudiet av viltkameraprosjektet skal nå utvides, og forskerne er i ferd med å sette ut kameraer i større deler av Østfold og Akershus ved hjelp av lokale ivrige gaupesporere. Prosjektet har også nylig fått midler til ett nytt studieområde i Oppland.

Alle dyrebilder tatt av viltkameraene legges ut på nettsiden http://viltkamera.nina.no/ , med unntak av i tiden hvor dyrene får unger. En foreløpig rapport fra arbeidet publiseres før jul.

• 28 november 2013
• Tekst: Jan Arne Stokmo
• Antall visninger: 7980