Det er i år registrert 44 kull med jervevalper, og det er en stor nedgang fra rekordåret 2012, da det ble påvist 68 kull.
– Vi må helt tilbake til 2002, da det ble registrert 30 kull med valper, for å finne færre. Siden den gang er det registrert godt over 40 kull med valper hvert år, forteller Morten Kjørstad, leder i Rovdata. I 2011 ble det registrert 58 kull, mens det i 2010 var 66 kull.
Over bestandsmålet
Årets antall jervekull er likevel over det nasjonale bestandsmålet på 39 kull med jerv i Norge hvert år, som Stortinget har slått fast.
På fire av de 44 lokalitetene hvor det er registrert kull i år, er tispe og/eller valp(er) avlivet ved hiuttak i vår.
Kraftig nedgang i nord
Det nasjonale bestandsmålet for jerv er fordelt på fem av åtte forvaltningsregioner for rovvilt i Norge. Mens det er mindre endringer i antall valpekull i de fleste rovviltregionene sammenlignet med fjoråret, er det en betydelig nedgang i region 8, som består av Troms og Finnmark.
– Det er i år registrert 11 kull i de to nordligste fylkene, mot 28 kull i fjor. I Finnmark er det ikke registrert ett eneste jervekull i år, forteller Kjørstad.
Fellinger og dårlig vær
Nedgangen i rovviltregion 8 og i Finnmark spesielt kan ha flere årsaker. Det er felt mange jerver i fylket de siste par årene og en del av de felte dyrene har vært tisper. Vanskelige registreringsforhold i vår, med ustabilt vær, har gjort registreringsarbeid og sporing på snø utfordrende. Hvor mange jervetisper som får valper kan også variere betydelig mellom år.
– Hos jerv er det en varierende andel av de voksne tispene som får valper hvert år. Tispenes alder og tilgangen på mat i perioden før reproduksjon er to av faktorene som påvirker hvor stor andel av tispene som føder unger, sier Kjørstad.
Nedgang i bestanden
Hvor stor den norske jervebestanden er, blir beregnet ut fra hvor mange jervekull som blir registrert hvert år. Beregningene tar utgangspunkt i hvor mange jerver det er i en bestand for hver tispe som føder valper, og blir gjort med utgangspunkt i et gjennomsnitt av antall registrerte kull for de tre siste årene.
– Den norske bestanden består nå av cirka 350 voksne individer, og dette er en nedgang fra omkring 400 dyr i 2012, sier Kjørstad.
Bruk av gjennomsnittstall for de tre siste årene gjøres for å minske effektene av store årlige variasjoner i antall registrerte kull, fordi det ikke trenger å være noen klar sammenheng mellom årsvariasjoner i antallet kull og bestandens størrelse.
– Endringen i antall voksendyr skyldes at det utgår et år med 66 ynglinger i 2010 og kommer til et år med 44 ynglinger i 2013 i datagrunnlaget for bestandsestimatet, avslutter Kjørstad.
Jervebestanden blir også overvåket ved hjelp av DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår funnet på snøføre etter nyttår. Resultatet fra innsamlingene sist sesong skal være klart før årskifte.
Du kan lese hele rapporten fra Rovdata her:
NINA Rapport 981. Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2013.
Fakta om overvåkingen av jerv:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- Det aller meste av registreringsarbeid blir utført mens det er snø på bakken. I en del tilfeller blir det også gjennomført kontroller på barmark etter snøsesongen.
- Det er i år satt i gang en felles overvåking av jerv, med felles metoder og rapportering, mellom Norge og Sverige. En felles rapport skal utarbeides før nyttår.