Overvåkingen av brunbjørn i Norge er hovedsakelig basert på DNA-analyser av ekskrementer og hår, som blir samlet inn i felt.
– I år er femte året på rad med landsdekkende innsamling av prøver fra brunbjørn i Norge. Metoden gir en god oversikt over antall bjørner i landet, og resultatene tyder på at de aller fleste individer blir fanget opp, forteller Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
I fjor ble det påvist 137 bjørner innenfor Norges grenser ved hjelp av metoden (lenke til nyhetssak 5. april i år), noe som var 14 færre enn året før og 29 færre sammenlignet med 2010.
Innsamling fra vår til vinter
Personell fra SNO er ute i felt og samler inn møkk og hår fra bjørn fra den går ut av hiet om våren og til den går i hi igjen om høsten. I tillegg mottar SNO et betydelig antall prøver fra turgåere, jegere og andre brukere av utmarka.
– Publikums deltakelse i overvåkingen av de store rovdyrene er meget viktig og vi håper at enda flere vil samle inn og levere bjørneskit, slik at oversikten over brunbjørn i Norge blir mest mulig nøyaktig, sier Kjørstad.
I fjor ble det samlet inn til sammen 1 395 prøver til DNA-analyse, som ble antatt å stamme fra brunbjørn. Det var nesten 200 flere prøver enn i 2011.
Plukker opp feil skit
Det kan være vanskelig å se forskjell på bjørneekskrementer og ekskrementer fra andre arter. Erfaringer fra tidligere år viser at en god del av ekskrementene som blir samlet inn, er fra andre arter en bjørn, og de vanligste forvekslingsartene er elg og rødrev.
– Folk flest har naturlig nok lite kunnskap og erfaring med bjørneekskrementer. Det er derfor utarbeidet en informasjonsbrosjyre som skal gjøre det lettere å kjenne igjen bjørnebæsj. Brosjyren inneholder foto og beskrivelser av bjørneekskrementer, og av ekskrementer fra de vanligste forvekslingsartene, forklarer Kjørstad.
Ved hjelp av informasjonsbrosjyren håper man å øke treffsikkerheten i innsamlingene av prøver, slik at man unngår å bruke unødvendige ressurser på analyser av feilinnsamlede prøver.
Du kan laste ned brosjyren her:
Bjørneekskrementer – innsamling til DNA analyser
DNA fra tarmceller
For at DNA-analysene skal fungere, er det viktig at bæsjprøvene blir plukket opp og oppbevart på riktig måte. På yttersiden av en bjørneskit er det tarmceller som har fulgt med avføringen, og det er i disse cellene det er arvestoff som er unikt for hvert individ.
– Når du finner et bjørneekskrement, så vreng en ren plastpose med innsiden ut og plukk opp en del av skiten. Vreng plastposen over skiten og knyt igjen, slik unngår du å forurense prøven med annet DNA for eksempel fra deg selv. Oppbevar deretter prøven kjølig og helst frosset fram til overlevering til en av SNOs rovviltkontakter, forklarer Kjørstad.
SNO sørger for å merke prøven og sender dem til DNA-analyse. Naturoppsynet foretar først en vurdering av prøvene og forsøker å luke ut prøver som åpenbart ikke stammer fra bjørn.
Resultater i Rovbase
Prøven som leveres til SNO må merkes med informasjon om navn og adresse på den som har funnet skiten, samt dato, stedsnavn, kommunenavn og kartreferanse på funnstedet. Dataene blir tatt i bruk i både forskning og forvaltning, og det er derfor meget viktig at opplysningene er så riktige som mulig. Prøver som mangler nøyaktig posisjon eller annen vesentlig informasjon vil ikke bli analysert.
Resultatene fra DNA-analysene blir lagt i Rovbase, som er åpen for alle. Analysene er tidkrevende, og resultatene fra årets innsamlinger vil være klar tidlig i april neste år.
Oversikt over SNOs rovviltkontakter
Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- I 2013 blir det for femte året på rad gjennomført en innsamling av DNA fra bjørn over hele landet gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Formålet er å registrere hvor mange brunbjørn det er i landet, fordelingen i kjønn mellom dem, og å beregne hvor mange kull med bjørnunger som blir født hvert år.
- Innsamlingen av ekskrementer og hår i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver for DNA-analyse fra alle døde bjørner i løpet av året.
- Bioforsk Svanhovd i Pasvik analyserer materialet, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata og Bioforsk i fellesskap tidlig i april neste år.