Det er i år registrert 59 familiegrupper av gaupe innenfor landets grenser, og dette er ti færre enn i fjor.
– Stortinget har bestemt at det skal være 65 familiegrupper av gaupe i Norge hvert år. Bestanden er nå mindre enn det nasjonale bestandsmålet for første gang på mange år, og hovedårsaken til nedgangen er at det er felt mange gauper på kvotejakt de siste årene, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Gaupebestanden har gradvis gått ned hvert år siden 2009, da det ble registrert 92 familiegrupper innenfor Norges grenser. I 2010, 2011 og 2012 ble det registrert henholdsvis 80, 74 og 69 familiegrupper av gaupe i landet.
350 gauper i landet
En familiegruppe består av ei hunngaupe med en eller flere unger. Ut fra antallet familiegrupper blir det hvert år beregnet hvor mange gauper som lever i landet.
– Årets 59 gaupefamilier som er registrert tilsvarer cirka 350 individer, og det er en nedgang på omtrent 50 gauper sammenlignet med i fjor, sier Kjørstad.
Størst reduksjon i Sør-Øst og Midt-Norge
Den største nedgangen sammenlignet med i fjor er registrert i rovviltregion 4, som er Østfold, Oslo og Akershus, og rovviltregion 6, som består av Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. I region 4 er det påvist fire færre familiegrupper og i region 6 er det påvist seks færre familiegrupper sammenlignet med i fjor.
– Rovviltregion 2, som er Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold, er den regionen som i år er høyest over bestandsmålet. Her er det en målsetting om 12 familiegrupper i regionen, mens det i år ble registrert 16,5 familiegrupper, den halve fordi en gruppe er delt med region 3, som er Oppland, forteller Kjørstad.
Med unntak av region 4, region 5, som er Hedmark, og region 7, som er Nordland, ligger alle forvaltningsregionene med vedtatte bestandsmål over målet når man beregner hvor mange gaupefamilier som er registrert i snitt i regionene de tre siste årene.
Ny metodikk gir utfordringer
Årets overvåking av gaupe er for første gang testet ut med nye og felles metoder i Norge og Sverige. Den nye metodikken gir i år omkring ti prosent færre familiegrupper på landsbasis enn den gamle metodikken, eller 53 familiegrupper med ny metodikk mot 59 familiegrupper med gammel metodikk.
– Forskjellen skyldes hovedsakelig nye krav til hvordan sporinger av gauper som går sammen skal utføres i felt. Den nye felles skandinaviske metodikken ble først klar i april i år, og vi forventer at differansen mellom ny og gammel metodikk blir mindre når de nye metodene blir innarbeidet, forteller Kjørstad.
Endret metodikk gjør at man ikke uten videre kan sammenligne bestandstallene mellom år, og det medfører utfordringer for overvåkingen og for forvaltningen.
– For at tallene skal bli sammenlignbare må det gjøres en kalibrering av dataene, for eksempel ved at tidligere års data blir beregnet etter ny metodikk. Vi skal bruke tiden fram mot kommende registreringsperiode til å finne ut av hva som er den beste løsning på denne utfordringen, sier Kjørstad.
Færre gauper enn prognosen
I 2011 utviklet forskere fra Norge og Sverige en modell som beregner hvordan gaupebestanden trolig vil utvikle seg framover i tid, ut fra kunnskap om antallet familiegrupper og hvor mange voksne hunngauper som felles under jakta. Modellen er skapt ved å kombinere mange års kunnskap fra overvåking og forskning på gaupe i Skandinavia.
Prognosene for i år var på cirka 70 familiegrupper på landsbasis før jakt i 2013, mens resultatet ble 59 familiegrupper.
– Årsaken til overestimatet kan for eksempel være en tilfeldig variasjon i andelen hunngauper som fikk fram unger i fjor eller at overvåkingen ikke har fanget opp alle familiegruppene, sier Kjørstad.
Det er imidlertid ikke noe som tyder på at årets registreringer har vært mangelfulle, og uavhengige metoder har vist at de aller fleste familiegrupper blir registrert ved dagens system.
På grunn av endringene i metodikken, som følge av samarbeidet med Sverige, er det foreløpig ikke utarbeidet prognoser for bestandens utvikling til neste år.
Du kan lese hele rapporten fra Rovdata her:
NINA Rapport 960. Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2013
Fakta om overvåkingen av gaupe i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt.
- Gaupebestanden blir hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.
- De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO), som sender ut personell i felt for å undersøke nærmere.
- Ut fra alle bekreftede observasjoner blir det beregnet hvor mange familiegrupper av gaupe som er i Norge hvert år før jakta starter.
- Antall individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.
- Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Artsdatabanken og Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr (Skandobs), som har bidratt til ytterligere innrapportering fra publikum.
- Utviklingen i gaupebestanden i Norge blir også fulgt ved å telle gaupespor på fastlagte takseringslinjer i utvalgte områder på vinteren. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) gjennomfører disse registreringene.