Det er i år samlet inn nesten 1 600 ekskrement- og hårprøver over hele landet, og 1 002 av prøvene gav et positivt resultat og førte fram til en DNA-profil for jerv.
– Det er samlet inn cirka 300 flere prøver i år enn i de to foregående årene, og rundt 250 flere prøver har fungert og gitt DNA-profiler sammenlignet med i 2010 og 2011. Vi er derfor meget godt fornøyde med årets innsamling og analyseresultater, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Alle resultatene fra årets DNA-innsamling vil bli sammenstilt i en egen rapport over nyttår.
Over 400 jerver
Det ble i år totalt identifisert 390 ulike individer av jerv gjennom DNA-analysene av ekskrementer og hår. I 2010 og 2011 ble det identifisert henholdsvis 289 og 270 individer.
– Den store økningen i antall påviste individer betyr ikke at det har vært en økning i bestanden på over 100 individer fra i fjor til i år. Hovedforklaringen er snarere at det i år er samlet inn mange flere prøver og at flere av disse har ført frem til et positivt resultat. En lang snøsesong i fjellet i vår har blant annet bidratt til at Statens naturoppsyn (SNO) har fått gjort en omfattende innsamling av prøver rundt om i landet, forklarer Kjørstad.
Den største økningen i antall påviste individer er i Rovviltregion 8, som er fylkene Troms og Finnmark, hvor det ble påvist 155 individer i år mot 86 i fjor.
Prøver fra jakt og uttak
Det er i tillegg til de innsamlede prøvene kommet inn 124 vevsprøver av jerv felt under vinterens lisensjakt eller på ekstraordinære uttak.
– Noen av disse er ikke fanget opp gjennom skit- og hårinnsamlingen, slik at det totalt er påvist noe over 400 ulike jerver ved DNA, forklarer Kjørstad.
DNA-analyser og hitellinger
Jervebestanden i Norge blir i dag overvåket både ved å analysere DNA og ved å registrere hvor mange valpekull som blir født hvert år.
– Det ble i år registrert 68 valpekull av jerv gjennom hitellingene. Ut fra dette er det beregnet at det er 395 jerver i Norge, med en usikkerhet på 45 individer opp og ned. Tallene fra DNA-analysene er i samme størrelsesorden, noe som gir en trygghet for at overvåkingen er nøyaktig. Det er en stor styrke for dagens overvåking at vi bruker to uavhengige metoder til å beregne størrelsen på bestanden, sier Kjørstad.
Tilgjengelig i Rovbasen
Resultatene fra årets DNA-analyser er publisert i Rovbasen slik at alle som ønsker det kan gå inn og finne resultater fra områder som de er interesserte i.
– Resultatene har blitt lagt inn i Rovbasen etter hvert som de har blitt klare. Når alt materialet er på plass, blir det gjennomført en siste kvalitetssikring hvor det kan bli gjort noen siste endringer. Denne kvalitetssikringen er nå sluttført, forklarer Kjørstad.
Sjekk resultatene fra årets DNA-analyser av jerveprøver i Rovbasen.
Du kan se en videosnutt som gir et innblikk i hvordan jervebestanden blir overvåket i Norge her.
Fakta om overvåkingen av jerv:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- Prøvene som er samlet inn i Nord-Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvene fra resten av landet blir analysert ved Uppsala universitet i Sverige.
- Analysesvarene fra de to laboratoriene blir sammenstilt og rapportert i en felles rapport fra Rovdata.