Over 6 000 kilometer med takseringslinjer skal gås under gode sporingsforhold i sju fylker på leting etter gaupespor, og målet er å registrere og sammenligne antall spor over linjene mellom årene.
– Fremgangsmåten gjør det mulig å oppdage større endringer i gaupebestanden i et område. Ved å se på hvor mange linjer med kryssende gaupespor det er i området sammenlignet med året før, kan vi følge med på hvordan bestanden utvikler seg over tid, forklarer Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Rovdata mottar, bearbeider og rapporterer resultatene fra felt.
Viktig lokalkunnskap
Det viktige og ressurskrevende arbeidet i felt blir utført av NJFF i perioden fra 1. november til 31. januar hvert år, og har blitt gjort siden 2004.
Til sammen er det plassert ut 1 948 takseringslinjer, som hver er på cirka tre kilometer, i Nordland sør for Saltfjellet, Nord-Trøndelag, Hedmark, Telemark, Buskerud, Oslo og Akershus. Hver linje skal gås en gang i løpet av perioden ved gode sporingsforhold.
– De enkelte fylkeslag og lokallag i NJFF har lagt ut tre til fire takseringslinjer per kvadratmil av egnede leveområder for gaupe i deres område. Dette gir en god dekning av linjer, med en gjennomsnittlig tetthet på 3,8 linjer per hundrede kvadratkilometer med skogkledde områder, forklarer Kjørstad.
Takseringslinjene er plassert der man ut fra erfaringer lokalt forventer at det er størst sjanse for å finne gaupespor. Dette vil ofte være bratte dalsider der gaupene legger dagleier, i forbindelse med kjente vandringsruter for gaupe og i forbindelse med lokale konsentrasjoner av rådyr.
Avhengige av sporsnø
Av ulike årsaker ble kun 56 prosent av linjene gått i løpet av registreringsperioden vinteren 2011-2012. Dårlige sporingsforhold med lite snø og ustabile værforhold er forklaringene i noen områder, og andelen gåtte linjer varierer fra 40 prosent i Buskerud til 80 prosent i Nordland.
– Forrige vinter ble det gått for få linjer til å kunne gi noen sikre svar og resultatene avdekket heller ingen statistisk signifikante endringer i antall kryssende spor i noen av fylkene fra 2011 til 2012, sier Kjørstad.
(Saken fortsetter under kartet)
 |
| De gule sirklene viser takseringslinjene hvor det ble funnet spor etter gaupe vinteren 2011/12. De røde sirkelene viser linjene som ble gått, men hvor det ikke ble funnet spor. De hvite sirklene viser linjene som ikke ble gått sist vinter. Kart © Rovdata |
Viktig tilleggevinst
Arbeidet gav likevel resultater i form av at det ble funnet spor etter gauper i alle sju fylker, og at det i tillegg ble funnet spor etter ulv i Oslo og Akershus og Hedmark, og spor etter jerv i Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark.
Den årlige sporingen langs takseringslinjer gir blant annet en viktig tilleggevinst i form av at det blir funnet flere familiegrupper av gaupe, som igjen fører til mer presise bestandstall i overvåkingen av arten.
– Takseringslinjene er ofte plassert i vanskelig terreng og i områder som ikke er typiske utfartsområder. Sporingene fra NJFF bidrar dermed til at vi får inn registeringer av familiegrupper også fra slike områder, som kanskje ikke ville blitt fanget opp ellers, forklarer Kjørstad.
Registreringen av spor etter familiegrupper av gaupe er i stor grad basert på lokal medvirkning, ved at publikum melder inn observasjoner av spor til Statens naturoppsyn (SNO) eller på Rovdatas web-baserte rapportsystem.
Før kvotejakta i 2012 ble det registrert 69 familiegrupper av gaupe i Norge, og dette er over bestandsmålet på 65 familiegrupper som Stortinget har bestemt.
Foreslår flere linjer
En skandinavisk arbeidsgruppe som i september i år leverte en rapport om forslag til samordning av overvåkingen av gaupe i Norge og Sverige, anbefalte at metoden med takseringslinjer blir utvidet til flere av områdene i Norge hvor det er påvist gaupe.
Rapporten ble overlevert til oppdragsgiverne Direktoratet for naturforvaltning i Norge og Naturvårdsverket i Sverige, som vil ta stilling til de forslag som er gitt.
– Vi er nå godt inne i årets takseringssesong, så det vil uansett ikke kunne skje en utvidelse før tidligst neste sesong, sier Kjørstad.
Her kan du lese rapporten fra sist vinters sporing av gauper langs takseringslinjer i Norge:
NINA Rapport 901 Gauperegistrering i utvalgte fylker 2012
Fakta om overvåkingen av gaupe i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupebestanden i Norge. Dette innebærer blant annet å sørge for at oversikten over hvor mange gauper det er i landet er best mulig.
- Bestanden blir hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.
- De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO), som sender ut rovviltpersonell i felt for å undersøke nærmere.
- Ut fra alle bekreftede observasjoner blir det beregnet hvor mange ulike familiegrupper av gaupe man har i Norge det enkelte år før jakta starter.
- Antallet individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.
Fakta om takseringsarbeidet:
- Utviklingen i gaupebestanden blir også fulgt ved å telle gaupespor på fastlagte takseringslinjer i utvalgte områder på vinteren.
- Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av takseringen.
- Statens naturoppsyn (SNO) er ansvarlig for kontroll av alle spor fra familiegrupper av gaupe, som blir meldt inn av takseringspersonell.
- Spor etter ulv blir kontrollert av personell fra Høgskolen i Hedmark i samarbeid med SNO.
- SNO har også ansvar for innlegging av data på familiegrupper av gaupe og ulv i Rovbasen.