Gjennom sist vinter og vår er det blitt samlet inn store mengder ekskrementer og hår fra jerv i felt rundt omkring i Norge. I tillegg har det blitt tatt vevsprøver fra felte dyr. DNA-analysene av disse biologiske prøvene er godt i gang og nye prøvesvar blir fortløpende tilgjengelig i Rovbasen i dagene fremover.
Lever fortsatt?
Ett av spørsmålene som prøvene vil kunne gi svar på er om en hannjerv som er registrert i Nordreisa i Troms fylke siden 2007, også kalt Ind2029, fortsatt er i live.
– Dette er en av de jervene som vi har samlet inn aller flest prøver på siden DNA-overvåkingen på jerv startet i Nord-Norge i 2007, med totalt 51 prøver. Han har holdt til i et område på mer enn 2 500 kvadratkilometer i Nordreisa kommune og har blitt identifisert hvert år i perioden fra 2007 til 2011, forklarer Øystein Flagstad, som er genetiker i Rovdata.
Far til fem kull?
Innenfor jervehannens leveområde rundt Reisadalen i Troms har det de siste årene blitt født flere jervekull, og i 2010 var det fire til fem kull som alle ble født innenfor territoriet hans.
– Ind2029 kan således være far til flere av disse kullene dette året, og dette gjør ham derfor ekstra interessant i overvåkingssammenheng, forteller Flagstad.
Foreløpig ikke registrert i år
Så langt i år er det imidlertid ikke funnet prøver etter Nordreisahannen i noe av det innsamlede materialet. Det er heller ikke felt hanner eldre enn to år i dette området i vinter.
– Vi har analysert et betydelig antall prøver, 46 så langt, fra området hvor han tidligere har regjert. Det er imidlertid for tidlig å slå fast at han er død eller drevet ut av området, men ting kan tyde på at dette er tilfelle, sier Flagstad. Det er for eksempel registrert flere andre hanner som synes å ha etablert seg i jervehannens gamle territorium.
(Saken fortsetter under kartet)
 |
| Kartet gir en oversikt over alle innsamlede prøver etter ind2029 (ulik farge for ulike år). Flere av prøvene er samlet inn mer eller mindre på samme sted over flere år og vil derfor ikke vises i kartet. Kart © Rovdata |
Flere prøver i årDet er totalt samlet inn 1 590 ekskrement- og hårprøver fra jerv i Norge i løpet av sist vinter og vår, hvorav 663 i Sør-Norge til og med Nord-Trøndelag, og 927 i de tre nordligste fylkene. I tillegg kommer 124 vevsprøver av jerv felt under vinterens lisensjakt eller på ekstraordinære uttak.
– De drøyt 1600 prøvene (1614) som analyseres i år er en klar økning fra i fjor, da det ble analysert cirka 1400 (1406) prøver i Norge, sier Flagstad.
Når alle prøver er ferdig analysert, vil de bli sammenstilt og presentert i en endelig rapport i desember.
Viktig metodeDNA-analyser av biologiske prøver fra jerv er et viktig verktøy i overvåkingen av arten i Norge. Sammen med registreringen av antall jervekull som blir født hvert år, gir metoden en god oversikt over bestanden og utviklingen over år. Den forteller blant annet noe om antallet dyr og dyrenes kjønn, hvor jerven vandrer og hvilke områder den bruker.
– Prøvene kan også si om jerven holder til i et fast territorium eller om den bare streifer, og om den har bidratt til å produsere valper, supplerer Flagstad.
Se resultatene fra DNA-analysene i Rovbasen etter hvert som de blir tilgjengelige.
Fakta om overvåkingen av jerv:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.