Jervetispa "Individ 57" ble avlivet av en turgåer etter å ha blitt funnet i en svært dårlig tilstand. Foto: Ingolf Røtvei/SNO
Turgåeren, som gikk på den sterkt reduserte jervetispa mens den lå en halvmeter unna en tursti i Åmotsdalen i Sør-Trøndelag, så ingen annen utvei enn å avlive den av hensyn til dyrevelferden.
Undersøkelser i etterkant har blant annet vist at tispa var meget mager og veide kun 6,1 kilo, hadde brudd i en bakfot og at det meste av tenner var nedslitt eller skadet.
En nærmere titt på historikken til tispa viser at hun har blitt fanget opp en rekke ganger av overvåkingen og forskningen på jerv i Norge og avdekker et langt liv på Dovrefjell.
«Dronningen av Dovrefjell»
– Overvåkingen registrerte denne jervetispa første gang i april 2001 gjennom DNA-analyse av et ekskrement som ble funnet i Lesja kommune. Etter den tid er den gjenfunnet nesten hvert år gjennom analyser av innsamlede ekskrementer og hår, og funnene viser at tispa regjerte i lang tid på Dovrefjell, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
De biologiske prøvene fra tispa, som har fått navnet «Individ 57», er funnet innenfor kommunene Lesja og Dovre i Oppland, Oppdal i Sør-Trøndelag og Sunndal i Møre og Romsdal.
(Saken fortsetter under kartet)
|
De svarte prikkene viser hvor det er funnet biologiske spor etter Individ 57. De gule prikkene viser hvor tispa ble merket, mens den røde prikken er stedet hvor den ble avlivet. Punktene for merkested er omtrentlige, da hiplasser skal skjermes fra offentligheten. Kart © Rovdata |
Ved å telle årringene i tennene har Rovdata nå slått fast at «Individ 57» var minst 13 år gammel.
– Den eldste jerven ute i naturen som overvåkingen kjenner til ble 17 år gammel, så dette var en godt voksen jerv, forteller Frode Holmstrøm i Rovdata.
Merket flere ganger
Den avlivede tispa ble tatt hånd om av Tord Bretten, som er regionalt rovviltansvarlig i Statens naturoppsyn (SNO), og som ved rutinemessig undersøkelse fant en mikrochip i jerven. Mikrochipen avslørte at tispa var merket av et forskningsprosjekt på jerv i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA), som pågikk på 2000-tallet.
I følge Roy Andersen i NINA ble jervetispa merket i mai 2002 i Skredahøin i Lesja, senere merket på nytt i juni 2004 i skytefeltet i Einøvlingshø i Dovre og ble siste gang merket i april 2005 i Grøndalen i Lesja.
– Hun veide fra ti til tolv kilo de gangene hun ble merket og hun hadde valper alle disse tre årene, kan Andersen fortelle.
Forskningsdataene viser at tispa hadde et leveområde på nesten 800 kvadratkilometer, med utstrekning fra Dombås i sør til Sunndal i nord.
(Saken fortsetter under bildet)
|
Individ 57 ble merket siste gang i april 2005 i Grøndalen i Lesja Foto: Roy Andersen/NINA |
Levde sammen med «Kongen av Dovrefjell»
Rovdata har tidligere produsert nyhetssaker om hannjerven Individ 90, også kalt Kongen av Dovrefjell, som levde i det samme området (Les nyhetssak om den nå avdøde Kongen av Dovrefjell). Individ 90 og Individ 57 har hatt overlappende leveområder, og ble tilbake i 2005 merket på samme sted av forskningen.
– Disse jervene har levd et langt liv i det samme området på Dovrefjell. Vi vet at «Kongen» etablerte seg på Dovrefjell i 2002, og at han de første to-tre årene holdt til i et område nordøst for tispas revir, forklarer Øystein Flagstad, som er genetiker i Rovdata.
Fikk valpekull sammen
Fra overvåkingen og forskningen er det kjent at tispa fikk valpekull i 2002, 2004, 2005 og 2007. DNA-analyser har imidlertid vist at det var en annen hann, Individ 85, som var far til tispas kull i 2002 og 2004.
– I 2005 hadde imidlertid «Kongen» utvidet territoriet sitt mot sørvest, slik at det nå overlappet med tispas revir, mens Individ 85 var fordrevet vestover. DNA-analyser har bekreftet at Individ 90 var far til kullene som hun fødte i 2005 og 2007, forteller Flagstad.
|
En jerv som høyst sannsynlig er jervetispa Individ 57 er fanget opp flere ganger av et viltkamera i Åmotsdalen, noen kilometer nord for der hun ble avlivet. Foto: Avlsprogrammet for fjellrev, NINA. |
Fakta om overvåkingen av jerv:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.