GO

 

Jerven yngler som aldri før

Foreløpige tall viser at det i år er født rekordmange jervekull i Norge siden registreringene startet i 2000.

Jerven yngler som aldri før
Jervekull © Stein-Arne Brendryen/Statens naturoppsyn

Feltmannskapene til Statens naturoppsyn (SNO) har så langt i år påvist 69 kull med jervevalper, og dette er det største antallet som er registrert siden oppstarten av de norske hitellingene i 2000. Den forrige rekorden var fra 2010 da det ble registrert 66 jervekull.

– Registreringen av årets jervekull går mot slutten rundt om i Norge og så langt har feltpersonellet registrert flere kull i år enn tidligere år. Det foreløpige antallet på 69 jervekull er også høyt over bestandsmålet på 39 kull i Norge hvert år som Stortinget har bestemt, forklarer Morten Kjørstad, som er leder i Rovdata.

Han poengterer samtidig at årets tall er foreløpig, da det gjenstår noe feltarbeid på barmark og en siste kvalitetssikring av feltmaterialet, og det endelige antallet registrerte kull i år derfor kan endre seg noe.

Kan ha vandret inn fra Sverige

Antallet valpekull har i en årrekke vært høyere enn det som er målsettingen nasjonalt. Uttaket av jerv har vært høyt og økende over flere år, men likevel viser årets registeringer at antallet kull fortsatt er godt over målsettingen.

– Det betydelige uttaket som har vært av jerv i Norge de siste årene har ikke redusert antallet valpekull ned mot bestandsmålet. En mulig forklaring på dette kan være at det skjer en netto innvandring av jerv fra Sverige til Norge, og at det raskt kommer inn nye jerver til områder hvor jerv er tatt ut. Det er ikke jakt på jerv i Sverige og uttaket av arten i vårt naboland er derfor minimalt, sier Kjørstad.

Smågnagere gav valpeboom?

En annen mulig forklaring kan være at en stor andel av de voksne tispene fikk valper i år. Det kan variere mye mellom år hvor mange av jervetispene som får unger. Ett år kan de aller fleste av tispene produsere valper, mens langt færre gjør det et annet år.

– I fjor var det mye smågnagere i fjellet og dermed god tilgang på mat for jerven. Forskning har vist at tilgang på mat kan være en begrensende faktor for jervetispers produksjon av valper, og tilgangen på smågnagere kan ha ført til at en stor andel av tispene fikk valper i år, forklarer Kjørstad.

God sesong i felt

Jerven føder valper i siste halvdel av februar og i mars og registreringsarbeidet pågår om vinteren og utover våren. Det aller meste av registreringsarbeid blir utført mens det er snø på bakken. I en del tilfeller blir det også gjennomført kontroller på barmark etter snøsesongen.

– Vi har i år hatt en lang og sein vår med snøforhold i fjellet til langt ut på forsommeren i mange områder. Det har vært positivt for overvåkingsarbeidet på jerv, og Statens naturoppsyn har gjort grundig og godt arbeid rundt om i landet, sier Kjørstad.

1. oktober i år vil Rovdata rapportere det endelige resultatet på antall jervekull i Norge i 2012, etter å ha mottatt og kvalitetssikret alt feltmaterialet.

Fakta om overvåkingen av jerv:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
  • Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
  • Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
  • SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.

Kontaktperson:

Skriv ut

Nyheter fra Rovdata