Dette viser en ny rapport fra Rovdata. Rapporten sammenstiller de siste fire års resultater fra de to overvåkingsmetodene DNA-analyser og registrering av kull med jervevalper i Norge.
Overvåkingen av jerv er utført gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt.
Tre delbestander
Tidligere DNA-analyser har vist at den skandinaviske jervpopulasjonen består av tre delbestander (se kart): En delbestand vest for Østerdalen, en øst for Østerdalen, og en helt i nord. Analysene har også vist at det er lite utveksling av individer mellom disse bestandene.
 |
| Kartet gir en oversikt over skandinaviske jerver i 2011 og fargene viser genetisk tilhørighet. Blå angir vestlig genotype, rød viser østlig genotype, gul viser nordlig genotype og grønn viser genotype fra finskrussisk Karelien. Firkantene betyr hanner mens sirklene er hunner. De svarte linjene markerer de to dalførene som skiller delbestandene. Kart © Rovdata |
– Vi ser at jerv i Hedmark og Sør-Trøndelag øst for Østerdalen, samt jerv i Nordland, Nord-Trøndelag og nesten all svensk jerv tilhører en stor østlig delbestand. I tillegg forteller DNA-analysene at jerv fra Troms og Finnmark, Nord-Finland og nord for Torneträsk i Sverige utgjør den nordligste delbestanden, forteller Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
Det genetiske skillet i sør går langs Østerdalen i nord-sydlig retning, mens skillet i nord faller sammen omtrent med fylkesgrensa mellom Troms og Nordland.
– Også i området i nord er det et bredt dalføre som skjærer gjennom landskapet der hvor det genetiske skillet er. Dalføret går i øst-vestlig retning omtrent på samme breddegrad som Lofoten strekker seg ut i havet i vest, forklarer Flagstad.
Mer jerv i nord
I de to nordligste bestandene har det vært en jevn bestandsøkning de siste årene, mens utviklingen har gått i motsatt retning i den minste delbestanden vest for Østerdalen.
– Det har vært et betydelig uttak av jerv i Norge de siste årene. Uttaket har ikke ført til bestandsreduksjon på norsk side i de to nordligste delbestandene, og mye av forklaringen kan være at det skjer en netto innvandring fra Sverige til disse områdene. Det er ikke jakt på jerv i Sverige og uttaket er derfor minimalt, sier Morten Kjørstad, leder for Rovdata.
Færre jerv i sørvest
I den sørvestlige delbestanden har det vært en bestandsreduksjon de siste årene. Anslagene basert på tellingene av jervekull antyder en reduksjon på 10 til 15 prosent, fra 79 individer i 2008 til 69 individer i 2011. Det er også påvist færre individer ved DNA-analyser gjennom perioden.
– Våre data viser at det i liten grad vandrer inn jerv til den sørvestlige delbestanden, og at tilførsel av individer i all hovedsak skjer gjennom de valpekullene som produseres i delbestanden, forklarer Kjørstad.
Evaluerer DNA-metoden
Det blir hvert år samlet inn mellom 1 500 og 2 000 ekskrement- og hårprøver fra jerv i Skandinavia. Prøvene analyseres for DNA og resultatene blir blant annet brukt til å beregne hvor mange jerver som totalt befinner seg i de ulike områdene.
Bestandenes størrelse blir også beregnet ut fra hvor mange jervekull som blir funnet hvert år, og estimatet fra disse tellingene i fjor er på i overkant av 1 000 individer i Skandinavia, hvorav 370 i Norge.
– Jerven overvåkes i dag ved bruk av disse to uavhengige metodene som begge kan gi svar på bestandens størrelse. Det er imidlertid store metodiske utfordringer knyttet til bestandsestimering basert på DNA-analysene, og vi har derfor valgt å evaluere metodikken som vi hittil har brukt, forteller Flagstad.
Han kan fortelle at Europas fremste ekspertise på bestandsestimering fra fangst/gjenfangst-metodikk er involvert i arbeidet, og at arbeidet er forventet å være ferdig på nyåret en gang.
Styrke med to metoder
Ifølge Kjørstad er det en stor styrke for overvåkingen av jerv å kunne bruke to uavhengige metoder til å beregne størrelsen på bestanden.
– Derfor er det viktig at vi får på plass metodikken basert på DNA så fort som mulig. På denne måten kan vi sammenligne og vurdere resultatene opp mot hverandre og tallfeste bestandsendringer med bedre presisjon enn det vi kan i dag, forklarer han.
Rapport på resultatene av DNA-analysene fra sist vinter kommer 15. desember i år.
Du kan lese hele rapporten fra Rovdata her:
DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervbestanden 2008-2011
Fakta om overvåkingen av jerv:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) står hovedsakelig for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- SNO kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- DNA-prøvene som er samlet inn i Nord-Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvene fra resten av landet blir analysert ved Uppsala universitet (UU) i Sverige.
- Analysesvarene fra de to laboratoriene blir sammenstilt og rapportert i en felles rapport fra Rovdata.